Debatt

Instagram lurer ungdommene våre

KrF tar grep for å hindre kroppspress. Lykken ligger ikke i store lepper og en liten nese, skriver Marie Ljones Brekke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Instagram er en av mange svært godt brukte bildedelingstjenester brukt av ungdommer. Mange av bildene som deles på Instagram er både retusjert og redigert, men merkes ikke deretter. Behovet for å korrigere utseende har økt i takt med bruken av sosiale media. Unge bruker timevis hver dag for å se på andre som har det perfekte utseende. Ønsket om å være like fin som andre på sosiale medier er sterkt hos mange. Selv om bildene er urealistiske, bidrar de til et enormt kroppspress. Dette kroppspresset påvirker unge menneskers selvfølelse og psykiske helse.

Daglig blir unge bombardert på ulike medier med reklame for – og omtale av – kosmetisk kirurgi. I dag kan en 16-åring få utført kosmetiske inngrep for å endre på kroppens utseende. Dette uten noe krav om at den som utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger er kvalifisert helsepersonell. Med lite informasjon velger unge å endre på eget utseende, uten at det gjøres på en forsvarlig måte. KrF ønsker en absolutt aldersgrense på 18 år på alle kosmetiske inngrep.

I møte med en massiv påvirkning på sosiale media ønsker KrF en regulering som bedre ivaretar barn og unge. Etter initiativ fra KrF jobbes det med et lovforslag om å merke retusjert reklame, og det er innført etiske retningslinjer for bloggbransjen. KrF ønsker å stramme inn markedsføringsreglene, slik at reklame for kosmetiske inngrep ikke rettes mot barn og unge.

Presset knyttet til kropp og utseende blir pekt på som en av de viktigste årsakene til at mange unge sliter psykisk. Flere undersøkelser viser at spesielt unge jenter og gutter er misfornøyd med kroppen sin. I en undersøkelse utført for Redd Barna i 2018 svarte blant annet 68 prosent av jentene, og 52 prosent av guttene, at de ønsket å endre på eget utseende. 43 prosent sier de kjenner på kroppspress i hverdagen.

Dette må vi som samfunn gjøre noe med. Politisk tar KrF nå ytterligere grep for å hindre kroppspress som ledd i å styrke barn og unges trygghet og selvfølelse. Med strengere regler skal færre barn og unge bli utsatt for unødvendig kroppspress og heller få høre at de er bra nok som de er.

Instagram og Snapchat målretter bruk av filter som bidrar til økt ønske om å endre på utseende. For meg framstår filtrene på Instagram som en reklameapp for kirurgiske inngrep. For en tid tilbake hørte jeg en kosmetisk kirurg, som opplever at pasienter «bestiller» utseende som ligner filer fra Instagram.

I dokumentaren «The social dilemma» kommer det fram at mange apputviklere ikke tillater at egne barn bruker appene som de utvikler. De vet så altfor godt om algoritmene og effektene som stimulerer til økt bruk, som igjen fører til en sterkere følelse av utilstrekkelighet.

Oppskriften på mindre psykisk lidelse blant barn og unge har jeg ikke hele svaret på. En ting er sikkert: Lykken ligger ikke i store lepper og en liten nese. Dessuten er det veldig få som virkelig ser ut som de gjør på Instagram. Det er det bare Instagram som vil lure oss til å tro.


Mer fra: Debatt