Debatt

Norges viktigste arvesølv

I vårt lille land finnes rundt 100.000 lag og foreninger som drives på frivillig basis.

2022 er frivillighetens år. Året skal rette oppmerksomhet på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise fram aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn i hele Norge, skriver Aps Ine Haver.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

2022 er frivillighetens år. Året skal rette oppmerksomhet på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise fram aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn i hele Norge. Da passer det bra Norges nye regjering allerede har bestemt seg for å gi de mange tusen frivillige organisasjonene en stor gave.

Nylig ble det kjent at den nye regjeringen vil gi alle frivillige organisasjoner full momskompensasjon. Dette medfører at blant annet idrettsklubber, veldedige organisasjoner, speiderlag og kultursammenslutninger plutselig får mer å rutte med fordi får kompensert de utgifter de har hatt på moms på varer og tjenester fra staten. I stedet for å bruke tre av fire momskroner på sin aktivitet, kan frivilligheten nå bruke alle pengene sine på arbeidet de ønsker å gjøre.

Det var jammen på tide at vi sikret disse lagene og organisasjonene gode vilkår. Som Birgitte Brekke, prosjektlederen for Frivillighetenes år 2022, har sagt det: «Foreningslivet og de frivillige er Norges viktigste arvesølv.»

I vårt lille land finnes det rundt 100 000 lag og foreninger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at disse organisasjonene til sammen har over ti millioner medlemmer (ja, nordmenn er så engasjerte at de deltar i flere lag). Og det er mer: Frivillig innsats tilsvarer 142 000 årsverk og står for fem prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).

Faktum er at seks av ti av oss er med i en frivillig organisasjon. Slik skiller vi, og til dels danskene og svenskene, oss klart ut i Europa. Det skal vi være stolte av.

Gjennom deltakelse i organisasjonslivet kan det bygges tillit og nettverk mellom mennesker. Sammen utgjør tillit og nettverk det som kalles for sosial kapital. Men samtidig er også de frivillige organisasjonene en viktig sosial arena for mange av oss som bor i Norge.

Selv har jeg fått høre av folk jeg kjenner at de har fått mange av sine beste venner gjennom deltakelse i frivillige foreninger og lag. Folk gleder seg til møter og samlinger med folk som har samme interesse som dem.

Da Tina Birgitte Hognestad fra Stavanger ble intervjuet av Byas for en tid siden, sa hun at «mange vil nok bli overrasket over hvor mye man får igjen» for den frivillige innsatsen sin. Selv bruker hun tiden sin på å være der for barn som har alvorlig sykdom i familien.

Frivillig arbeid kan faktisk være helsefremmende. I beste fall, mener psykologiprofessor Espen Røysamb ved Universitetet i Oslo, kan innsatsen man gjør for andre bidra til å styrke det psykologiske immunforsvaret, og gi erfaringer og ressurser som gir økt mestring i eget liv.

God livskvalitet innebærer positive følelser, gode sosiale relasjoner, opplevelse av mening og det å bety noe for andre. Det finnes mange lykketyver der ute: Ensomhet, meningsløshet, konflikter, tomhet og dårlig selvfølelse. Frivillig arbeid kan redusere slike lykketyver gjennom de sosiale prosessene som er involvert.

I Stavanger har vi flere frivillige organisasjoner. Kreftforeningen har sågar fortalt at de har fått stadig flere unge mennesker som melder seg hos dem. Tenk så fint. Tenk så takknemlige vi skal være for alle dem som vil bruke tiden sin til å jobbe for andre! Vi vet at det er mange der ute som har fått god hjelp og bedre levekår på grunn innsatsen de frivillige legger ned.

Den innsatsen som legges ned av frivillige, som hjelper barn og unge, våker over døende eller stiller opp på annet vis, kan ikke roses nok.

Så for oss i Stavanger Arbeiderparti – og for den nye regjeringen – er frivilligheten en viktig sektor. For vi vet at frivillig innsats gjør samfunnet vårt rikere og fellesskapet sterkere.

Frivilligheten fyller en rolle verken markedet eller det offentlige kan fylle i forbindelse med omsorg, friluftsliv, integrering, folkehelse og kultur og idrett. Frivillige organisasjoner bidrar til læring og gir folk i alle aldre mulighet til å møtes, engasjere seg og tilhøre et fellesskap. Frivillig deltakelse motvirker ensomhet og fremmer folkehelse.

Pandemien har vært krevende for de fleste og aldri før har vel nettopp folkehelse vært viktigere. Vi kan ikke redde verden, men alle kan gjøre noe for noen.