Debatt

Kan byen håndtere en skoleskyting?

Enkle grep bør gjøres for å unngå et worst case-scenario, også i Stavanger. Vi har elendig beredskap på skolene.

Vi gjorde det vi kunne for å sparke i gang et hurtig prosjekt for å sikre skoleungdommen mot risikoen for alvorlige hendelser som for eksempel skoleskytinger, da vi hadde flertall. Nå er det ikke lenger våre budsjetter som får flertall, dessverre, skriver Høyres Ingebjørg Folgerø.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg tør nesten ikke si det, men vi har elendig beredskap på skolene. Vi politikere fikk en hasteorientering mot slutten av forrige valgperiode. Situasjonen var slett ikke bra: Vi manglet toveiskommunikasjon mellom klasserom og rektor eller annen ledelse, vi manglet kamera, vi manglet fjernstyrte låsesystem, vi manglet overføring til politiet. Alt dette mangler vi fremdeles, og det står ikke på politikerne.

Samfunnssikkerhetsinstruksen stiller krav til at Kunnskapsdepartementet utarbeider oppdaterte vurderinger av risiko- og sårbarhet i egen sektor. Både Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) og departementet beskriver skoleskyting som et scenario som det norske samfunnet bør planlegge for. Scenarioet vurderes til middels risiko, med lav sannsynlighet og store konsekvenser. Enorme konsekvenser faktisk. Enkle grep bør gjøres for å unngå et worst case scenario. Også i Stavanger.

Flertallet i forrige periode (H, V, Frp, Pp, Sp) bevilget straks to millioner kroner for å få en rask utredning av hva vi kunne og burde gjøre for å trygge skolene – i tilfelle noe skulle skje. Så gikk det litt tid, men det ble jobbet med saken.

I november 2020 fikk vi sluttrapport for prosjektet. Den ene millionen var brukt på en øvelse og et pilotprosjekt på Kristianslyst skole, hvor man kom fram til at toveis callingsystem kunne være nyttig. Jaha. Videre ble det påpekt at teknologiutviklingen går hurtig, og at man først burde utvikle en «kravspesifikasjon» egnet til bruk i alle byggene.

Den andre millionen var ubrukt, fordi ambisjonen om direkteoverføring av bilder til politiet «lot seg ikke gjennomføre».

Alvorlig talt: Da jeg gikk på barneskolen – og det er lenge siden! – hadde vi toveis callingsystem. Og et hvilket som helst alarmselskap leverer i dag kamerasystemer som ikke overvåker til vanlig, men åpnes når alarmen går. De kan så vise både i en operasjonssentral og på mobilen til alle godkjente brukere. Sett i forhold til skolebudsjettene er dette nesten gratis. Og superenkelt.

Så Høyre foreslo et tilleggsvedtak om at «det iverksettes en plan for installasjon i alle skoler som nå bygges, samt at det startes en planlagt utbygging i eksisterende skoler». Dette ble enstemmig vedtatt både i Utvalg for miljø og utbygging og i Utvalg for oppvekst og utdanning. Før jul i fjor.

I september etterlyste jeg informasjon om framgangen i saken. Da får vi vite at man bare tenker på toveiskommunikasjon, ikke bildeoverføring, og bare skal «vurdere» skilting og muligheter for å låse av bygget. Man har «startet» arbeidet med å evaluere hvilken teknologi som «kan være aktuell». Men verre: Administrasjonen har bare planer om å gjøre dette ved rehabilitering og nybygg, ingen «planlagt utbygging i eksisterende skoler» i det hele tatt. Det er ikke satt av penger til dette.

Vi gjorde det vi kunne for å sparke i gang et hurtig prosjekt for å sikre skoleungdommen mot risikoen for alvorlige hendelser som for eksempel skoleskytinger, da vi hadde flertall. Nå er det ikke lenger våre budsjetter som får flertall, dessverre. Men Høyre skal sannelig legge inn midler til skoleberedskap i vårt alternative forslag til budsjett. Og jeg har sendt inn en interpellasjon til Utvalg for miljø og utbygging hvor jeg krever å få en sak på bordet om hvordan dette kan ordnes. Vi har ikke mange skoler, men vi har mange elever, og samfunnskosten for en eneste skoleskyting orker jeg ikke tenke på engang.