Debatt

Flere kortslutninger fra Leiv Olsen

Å støtte seg til og tro på kommunismen er et alvorlig feilgrep.

Leiv Olsen hevder at det er tatt et oppgjør med Stalins overgrep i Sovjet. Er det også tatt et tilsvarende oppgjør med Mao, Pol Pot og andre? Er det for eksempel tatt et oppgjør med kuppmakeren og antidemokraten Lenin?
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et svarinnlegg til meg angående kommunismen leverer Leiv Olsen nok et sammensurium av eksempler og innfall for å snakke seg vekk fra tematikken vedrørende kommunistisk undertrykkelse.

Det vi får servert denne gangen er et sammensurium av eksempler om alt fra urettferdig behandling av og manglende minnesmerker over krigsseilere, maccartyisme, overgrep under den amerikanske borgerkrigen, Mau-Mau opprøret i Afrika på 50-tallet, folkemordet på aborginerne i Australia og indianerne i USA, USAs framferd i Latin-Amerika, osv. For den del kunne sikkert listen blitt gjort lengre.

Men dette er ikke poenget i denne sammenheng. Verken jeg eller andre har benektet at også flere enn kommunistene har gjort seg skyldig i grove overgrep. Hele poenget mitt, hvis Olsen hadde lest det nøye, var å vise at å støtte seg og tro på kommunismen er et alvorlig feilgrep da denne ideologien og utopien, som nærmest lover paradis på jord, i virkeligheten representerer et tyranni av verste sort.

Olsen burde lest kommunismens historie bedre.

Dette systemet selv blir ikke det hår bedre fordi det kan vises til at også andre krefter og bevegelser har begått grusomme overgrep. Det er i virkeligheten ganske frekt og i tillegg ganske ulogisk av Olsen å insinuere at fordi jeg fordømmer kommunismen – noe som var temaet i det forrige innlegget mitt, så må jeg nødvendigvis være tilhenger av overgrep utført av andre.

Derimot er grunnen til at kommunismekritikk kan adresseres til Olsen nettopp det at han synes å sitte fast i et positivt forhold til denne ideologien selv, noe han demonstrerer med rosende omtaler av kommunistiske visjoner og en lengsel etter et annerledes samfunn uten «kapitalismens rovdrift», noe som vel betyr en sosialistisk/kommunistisk stat i stedet.

Olsen burde lest kommunismens historie bedre. Den er full av slike fraser, som alltid ble etterfulgt av overgrep og massedrap for å utrydde definerte «kapitalagenter», «folkefiender», osv.

Jeg vil slett ikke påstå at Olsen ønsker seg et slikt samfunn, men det er det han kommer til å få hvis kommunismen kommer til makten. Det finnes ikke noen god og egentlig kommunisme bak den faktiske undertrykkende.

Han sier forresten at det er tatt et oppgjør med Stalins overgrep i Sovjet. Er det også tatt et tilsvarende oppgjør med Mao, Pol Pot og andre? Er det for eksempel tatt et oppgjør med kuppmakeren og antidemokraten Lenin? Kunne vært interessant å vite.

Olsen liker tydeligvis ikke så godt kritikk av kommunismen, derfor kommer han trekkende med en masse eksempler på overgrep andre plasser Deretter begår han den logiske kortslutningen å påstå at når en fordømmer kommunismen, støtter en samtidig overgrep begått av andre krefter.

Ja, alvorlige overgrep er også foretatt av andre krefter og bevegelser slik Olsen påpeker, noe som selvsagt må fordømmes Når det gjelder omfang og systematikk er det kommunismen og nazismen som mest ligner hverandre. Vestlige demokratiske stater har selvfølgelig også mye å svare for, men nettopp fordi disse har utviklet seg i demokratisk retning var og er det faktisk mulig for dem å ta et oppgjør med slike overgrep og gå videre. Kommunismen og nazismen er totalitære og gjennomført onde systemer som det ser ut som må ødelegges før noe nytt og bedre skal kunne oppstå. Nazismen gjennom en ytre krig og kommunismen gjennom indre oppløsning.