De konservative er flinke til å tale den svakes sak, – med fagre og luftige løfter. Men de forsvarer alltid og konsekvent den sterkes rett. Det går like konsekvent utover den svakes sak. Alle de luftige løftene, pakket pent inn i en konservativ emballasje, er null verdt når de pakkes ut.
«Når de fine ordan demmes blir motbydelig» synger Halvdan Sivertsen. Den kjente statsviteren Stein Rokkan har sagt: «Stemmer teller, men ressurser avgjør.» Derfor må alle bruke sin stemme og stemme på dem som fordeler ressursene.
«De konservative er for reformer, – når tiden er moden nok» sa Kåre Willoch en gang. For de få er tiden alltid overmoden for reformer/privilegier, for de mange blir tiden sjelden (i praksis aldri) moden nok for de konservative.
Blå/mørkeblå statsbudsjett har til nå hatt skattekutt til de få og velferdskutt til de mange. Få vil få mye mer, – fler og fler vil få mye mindre. De mange skal betale festen for de få.
Det er underlig at mange av dem som rammes verst av den konservative politikken stemmer på den. Hvorfor er det slik at folk som rammes verst av større klasseforskjeller, stemmer på partier som ikke legger skjul på at de fortsatt vil gi enda flere fordeler til dem som har mest fra før?
Den norske modellen, verdens beste samfunnsmodell, rives ned stein for stein. Sikre jobber med gode avtaler skiftes ut i stort tempo med dårlige jobber med dårlige avtaler og dårlig lønn. Vi får et todelt helsesystem der tykkelsen på lommeboken avgjør hvilken behandling du får. Dette blir tydeligere for hvert budsjett de blå/mørkeblå legger fram.
2018 tall fra SSB viser at over 10 % av alle barn i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt. Det utgjør over 100.000 barn. Gapet mellom fattig og rik blir større, og flere barn faller utenfor vanlige sosiale arenaer på grunn av familiens vanskelige økonomi. – Siden har det blitt verre.
Liberalisme er altså den mest fatale (ulykkebringende) form for regulering. Hva blir resultatet:
Vi får et kaldt sorteringssamfunn som bare få vil ha. Livet blir søtt for de få og rått for de mange. All right for de få, – ulykkebringende for de mange.
Hvis du er tilhenger av dette sorteringssamfunnet, kan du gjøre som Venstre og deretter KrF:
Ta tydelig avstand fra sentrum og lyserødt, ta så et tarvelig løftebrudd og gå blått/mørkeblått.
Det ser jo fryktelig stygt ut, og kristelig kan det umulig være, men det virket. Sorteringssamfunnet ble sikret. Tilbake står to partier, ettertrykkelig borgerlig konfirmert, uten tillit, uten troverdighet og nesten uten tilhengere. Ut-Ut-Ut.
Det finnes verken belegg eller bevis for at skattekutt og andre privilegier til de som har mest fra før skaper flere arbeidsplasser. Tvert om, jo mindre forskjeller og større middelklasse desto flere arbeidsplasser og større skatteinntekter til velferd for alle. (Søk opp NRK programmet «Økonomi i ubalanse» med Robert Reich, amerikansk økonomiprofessor.)
Kampen mot ulikhet er kampen mot sorteringssamfunnet og for fundamentale rettigheter for alle. I et samfunn med store forskjeller glipper rettssikkerheten for de mange. Rettssikkerheten blir et gode for dem som har en velberget økonomi. Da gjelder ikke lenger likhet for loven, men rikhet for loven. Det blir igjen ressursene som avgjør. De ressurssterke betaler de beste advokatene, så mange de trenger og hva det måtte koste, og du har ikke en sjanse.
Den som tror vi fortsatt har likhet for loven i dette landet har ikke opplevd mye, og det er ikke lett å få øye på tegn til at advokatstanden, eller andre innen juss-etaten bryr seg. Dersom flertallet nå velger enda mer til de få, vil både demokratiet, rettssikkerheten og folket vinne en mager seier.
I klar tekst, – siden sentrum i praksis er borte:
Hører du til de få, – stem konservativt. Hører du til de mange, – stem sosialdemokratisk eller rød/grønt om du vil.
Verre er det ikke, – valget kunne ikke vært enklere. Det gjelder ditt verdivalg, kampen mot sorteringssamfunnet, sikring av alle dine rettigheter, også rettssikkerheten, og det gjelder den generelle velferden for deg/dine og resten av fellesskapet.
Godt valg!