Debatt

Kommunistiske kortslutninger

Kommunismen i seg selv var og er en totalitær antidemokratisk politisk bevegelse.

Lenin fotografert på ettårsdagen for den russiske revolusjon. Den vesentligste årsaken til antikommunisme er kommunismen selv, skriver Torgeir M. Hillestad i et svar til Leiv Olsen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et debattinnlegg i RA 3.9 leverer Leiv Olsen et slags angrep på såkalt «antikommunisme, presentert gjennom et heller sammensurium av «argumenter», innbefattende alt fra krigsseilerne, Nortraship, Gerhardsen, Guantano-leiren, Lundkommisjonnen, hekseprosessene i middelalderen, m.m., for å vise hvor fæl denne antikommunismen har vært.

En ting er at det er vanskelig å følge selve logikken og gangen i «resonnementene» hans. Et annet og atskillelig viktigere argument enn det tåkepratet Olsen framfører, og som han tydeligvis ikke er bevisst på, er at den vesentligste årsaken til det som måtte eksistere av antikommunisme nettopp er kommunismen selv.

Kommunismen i seg selv var og er en totalitær antidemokratisk politisk bevegelse som opp gjennom årene har gjort seg skyldig i de verste forbrytelser, som massiv undertrykkelse, ensretting, tortur, massemord, osv. – uavhengig av hva andre politiske aktører evt. også måtte ha gjort seg skyldig i. Olsen, i likhet med en del andre, mener kanskje at kommunismen i utgangspunktet var positiv og progressiv, men bare i ettertid, gjennom «feilgrep», henfalt til overgrep og undertrykkelse.

Ofte holdes den såkalte «Oktoberrevolusjonen» i Russland i 1917 fram som en stor politisk hendelse, ett uttrykk for sann kommunistisk og proletær frigjøring, som dessverre senere ble forrådt og utvannet. Hermed forsøker en å argumentere for kommunismen som opprinnelig en frigjørende kraft.

Ingenting er imidlertid mer feilaktig. Det har i virkeligheten aldri eksistert noen «oktoberrevolusjon». Den egentlige revolusjonen, som avskaffet tsarveldet, var i februar/mars samme år. «Oktober-revolusjonen» var i virkeligheten et rent kupp, iverksatt av en politisk gruppe, bolsjevikene, ledet av Lenin. Da de hadde kommet til makten, begynte de snart å undertrykke andre politiske partier og folkegrupper som satte seg opp mot dem, gjennom avskaffelse av ytringsfrihet, fengslinger og henrettelser. De oppløste også selve den lovgivende forsamling etter at de gikk på et dundrende nederlag i det første frie valget i Russland.

Dette har helt fra starten av utgjort kjernen i kommunistisk ideologi og politikk; systematisk undertrykkelse av politiske motstandere. Den har aldri, aller minst i starten, representert og vil aldri representere noen frigjøring da den er basert på en utopi som nødvendigvis innebærer ensretting og undertrykkelse, noe den ettertrykkelig har demonstrert gjennom hele sin historie.

Olsen har rett i at tilsvarende overgrep som dem kommunistene utførte, som f.eks. Gulag, også er blitt begått av andre, av regimer «under de mest forskjellige ideologiske faner». Det mest opplagte eksempelet her er nazismen, for eksempel gjennom Holocaust og er vel dermed det eneste systemet som med full rett kan sammenlignes med kommunismen selv hva angår brutalitet.

Det er påfallende at muligens Olsen og en del andre ønsker et slikt undertrykkende politisk system, som nok ikke bare er opptatt av reformer som gratis tannhelse.