Debatt

Drosjetilbudet i distriktene svekkes

Det er nærmest umulig å få drosje nå for mange i distriktene. Det er på grunn av Høyre-regjeringens Frp-støttede endringer.

Nå ser vi dessverre at akkurat det vi advarte mot skjer. Drosjetilbudet i distriktene kollapser mange små steder, mens sosial dumping i byene florerer, skriver Ap og LO.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Høyreregjeringen og Frp tvang gjennom en deregulering av drosjenæringen som nå har ført til et langt dårligere drosjetilbud i distriktene.

Dereguleringen skjedde til tross for gjentatte og kraftige advarsler fra næringen selv, og fra LO, YS og NHO.

Nå ser vi dessverre at akkurat det vi advarte mot skjer. Drosjetilbudet i distriktene kollapser mange små steder, mens sosial dumping i byene florerer.

NRK meldte nylig om kritisk sjåførmangel i distriktene som følge av lovendringene.

Det er nærmest umulig å få drosje for mange i distriktene, spesielt i kommuner med få innbyggere. Dette gjelder ikke bare i Rogaland. Våre medlemmer forteller også om taxisvikt i andre deler av landet.

Samtidig er det overetablering i de store byene, og det er i ferd med å ødelegge arbeidsmarkedet for en stor yrkesgruppe, fordi drosjesjåførene ikke får en lønn de kan leve av.

De borgerlige partiene presset gjennom dereguleringer, ikke bare mot kraftige protester fra bransjen selv, men også til tross for at lignende dereguleringer i andre land har ført til store problemer. Selv i et lite land som Danmark er det nå vanskeligere å få drosje om man ikke bor i en større by. Erfaringene fra Sverige viser dessuten at tilbudet blir dyrere og dårligere for passasjerene.

Drosjenæringen er en del av infrastrukturen som ikke bare byene, men spesielt distriktene, er avhengig av. Regjeringen har svekket infrastrukturen gjennom dette frisleppet. Driveplikten har nå opphørt i hele Norge, og ingen har noe garanti for et forsvarlig drosjetilbud.

Fylkeskommunene skal, i alle fylker bortsett fra Oslo, ha adgang til å gi enerett, noe som kunne ha sikret et forsvarlig tilbud i distriktene. Men høyreregjeringen har verken kommet med et bra nok regelverk eller midler sånn at fylkene kan sikre tilbud, gjennom for eksempel subsidiering.

Dermed er det foreløpig kun de to fylkene Viken og Finnmark og Troms som har åpnet for dette. Og der er det bare Viken-kommunene Indre Østfold og Våler som så langt har inngått slike kontrakter. I resten av landet er det altså fritt fram i alle kommuner å skaffe seg drosjeløyve.

Muligheten til å gi enerett gjelder dessuten ikke i de 33 av landets 356 kommuner som har mer enn 20.000 innbyggere og en befolkningstetthet på mer enn 80 innbyggere per kvadratkilometer.

Her i Rogaland betyr det at myndighetene ikke kan sette noen begrensninger på antall drosjer i verken Haugesund, Karmøy, Sandnes, Sola eller Stavanger. Og bare i Stavanger er det tatt ut hele 40 nye drosjeløyver siden det nye drosjeregelverket trådte i kraft 1. november 2020.

For å få et forsvarlig tilbud og en levedyktig næring, setter LO nå sin lit til at Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne får stort nok flertall ved valget til å rydde opp i taxipolitikken.

Vi vil ha en drosjenæring med ordnede forhold. Hvor kundene kjenner seg trygge, og sjåførene kan leve av inntekten sin.

Folk ute i distriktene får ikke lenger den transporttjenesten de har behov for i helgene. Ikke går det buss og ikke går det taxi. Det begrenser folk sitt sosiale liv, muligheten til å delta på arrangementer og gjøre helt nødvendige ærender. Det går også ut over trygghetsfølelsen.

På Ryfylke-øyene Finnøy, Fogn, Halsnøy og Sjernarøyane finnes det ikke lenger en eneste taxi som kan frakte folk til og fra butikken, på besøk eller til kaien. For mange eldre er det nødvendig med hjelp fra familie eller venner for å komme seg fra et sted til et annet, og situasjonen har bare blitt verre.

Rådet for funksjonshemmede i Stavanger forteller også at det har blitt langt vanskeligere for deres brukere å få tak i taxi etter drosjereformen. Det samme gjelder mennesker med synsvansker eller nedsatte kognitive evner i hele landet, og særlig i Bygde-Norge.

Små overnattingssteder og reiselivsbedrifter ute i distriktene er helt avhengige av at infrastrukturen er på plass. Det blir svært lite attraktivt å arrangere ulike former for arrangementer og aktivitet, hvis det ikke er mulig å transportere folk fram og tilbake.

Folk ute i distriktene fortjener bedre.