Ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har antall mennesker med udekket behov for psykisk helsehjelp økt under borgerlig regjering, og dette lenge før pandemien og nedstengingen av landet. Det er nå stadig økende køer og mennesker som ikke får den hjelpen de trenger.
Det er dessverre god grunn til å tro at tallene i rapporten til SSB ikke ser noe bedre ut i dag, ett år etter nedstenging og pandemi. Mange unge har opplevd det siste året som vanskelig. Mange er ensomme, og mange som allerede slet, sliter enda mer under pandemien.
Heldigvis tar mange kontakt og oppsøker hjelp, men med den psykiske helsehjelpskrisen vi nå står over er ikke det alltid enkelt. Køene kan for mange oppleves som så lange at det er et reelt hinder for å få den hjelpen de har behov for.
Det er ikke bare køene som har økt under borgerlig regjering, det er også ulikhetene. Det er kun blant folk med normal eller lav inntekt at andelen mennesker med udekket behov for psykolog eller psykiater har økt. For dem som tjener mellom 200–350 000 har køen økt med 66 % mellom 2015 og 2019. Av dem som ikke har sitt behov for psykisk hjelp dekket er tallene for arbeidsledige, uføre og studenter godt over gjennomsnittet i befolkningen. Dette er ikke bare en helseutfordring, dette er også en ulikhetskrise.
Drøyt en av fire oppgir at den lange ventetiden på å få time er hovedgrunner til at de ikke oppsøker hjelp, mens en av fire begrunner det med at de har dårlig råd. Dette belyser to viktige utfordringer vi står overfor. Fastlegen kan henvise til privatpraktiserende psykolog med refusjonsrett, men tilgangen til disse er begrenset og ventetiden derfor lang. For mange kjennes det som en umulig oppgave å stå på venteliste i månedsvis før de får hjelp. Et alternativ er private psykologer uten refusjonsrett, men da må man ha råd til å betale regningen selv.
Vi vet at psykiske problemer kan være så ødeleggende at det kan bli til et hinder for å komme seg ut i arbeid eller fullføre utdanning. For unge kan det ødelegge muligheten for utdannelsen de ønsker seg, og framtiden de ser for seg. Å få rask hjelp kan også være viktig for prognosen til å bli bedre. Det er heldigvis fagfolk som sitter med de vanskelige beslutningene om hvem som skal prioriteres og få tilbud om behandling, men disse beslutningene blir ikke enklere av et psykisk helsevesen som kneler, uten nok tilgjengelige behandlingsplasser og døgnplasser, uten nok fagfolk og nok ressurser.
At så mange mennesker opplever å ha et udekket behov for psykisk hjelp er alvorlig for samfunnet. Dagens regjering har ikke tatt psykisk helse på alvor, og det ser vi konsekvensene av nå. I SV mener vi at tiden er moden for et løft for psykisk helsetjenester.
Vi har lenge følt oss alene om denne kampen, og vi ser at det trengs mer en tomme løfter for å gjøre noe med den økende krisen. Mange har flagget psykisk helse høyt, spesielt under valgår, men etter 8 år med Høyre-regjering har det fortsatt ikke blitt bedre.
Det trengs tiltak, ikke bare løfter, for å løse den akutte krisen med økende mengde mennesker som ikke får tilstrekkelig hjelp, og det trengs forebyggende tiltak for å sikre en bedre psykisk helse i befolkningen, med bedre lavterskeltilbud tilgjengelig for alle.
Tilbudet i BUP og spesialisthelsetjenesten i dag må utvides med flere døgnplasser, flere behandlingstilbud gjennom å øke rekrutteringen til psykologer og psykiatere, og flere brukerstyrte senger. Her må de pasientene som trenger det få raskt hjelp, og vi ønsker at alle som tilbys behandling i spesialisthelsetjenesten skal få dato og time innen en uke etter henvisning.
Mye mer av psykisk helsevern må også skje utenfor de spesialiserte døgnavdelingene og poliklinikkene, i form av lavterskeltilbud. Det må være lettere og billigere å få hjelpen man trenger, og det trengs en satsing på kommunalt styrket psykisk helsevern, med en kommunal opptrappingsplan. Dette kan være gjennom omreisende og oppsøkende arbeid som kommer dit pasientene er, eller brukerstyrte tilbud der man ikke trenger henvisning for å komme til.
Det blir også viktig med en satsing der unge er, med tilbud om gratis psykologhjelp for unge under 25 år, og økt satsing på psykisk helse i skolen med å sikre skolepsykologer på alle norske videregående skoler.
Vi har en psykisk helsekrise, og psykisk helse må nå prioriteres. SV er klar for å sette en psykisk helsekrisepakke på dagsorden!
Det er heldigvis fagfolk som sitter med de vanskelige beslutningene om hvem som skal prioriteres, men disse beslutningene blir ikke enklere av et psykisk helsevesen som kneler.