Debatt

Tertialen, hva er nå det?

Budsjettendringene som ikke kan vente på budsjettbehandlingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ikke tradisjon for å foreta de store budsjettendringene når lokalpolitikerne behandler en såkalt «tertial». Men så har det siste året vært langt fra normalt.

I dag møter kommunestyret i Stavanger fysisk for første gang på over seks måneder, et håndfast tegn på at pandemihåndteringen går i riktig retning. Gitt at vårt rådhus er under rehabilitering og neppe står ferdig før 2024, avholdes møtet i byens storstue, Stavanger konserthus. Møtet blir også strømmet og gjort tilgjengelig digitalt for alle interesserte mens det pågår.

Øverst på agendaen står det som politikerne flest omtaler som «tertialen», formelt tertialrapport per 30.04.2021, hvis tørre betegnelse skjuler et meget reelt politisk innhold. Tre ganger i året foreligger nemlig denne rapporten, som er kommunedirektørens forslag til budsjettjusteringer basert på for eksempel endrede økonomiske forhold, budsjettoverskridelser, med mer.

Her leverer også administrasjonen fortløpende på politiske bestillinger. Her vil jeg særlig trekke fram en massiv satsing på en mer sosial boligpolitikk, bestilt av samarbeidspartiene i vårt første budsjett i desember 2019, og «KADÅITTEPÅ», en spesiell tiltakspakke i forbindelse med koronapandemien rettet mot elever som strever med psykisk uhelse og utenforskap.

Samtidig har politikerne selv sjanse til å foreta budsjettendringer som de mener ikke kan vente til det «forrektige» budsjettet, som vi vedtar i det siste kommunestyret hvert år. Trygg og ansvarlig økonomisk styring har gitt oss et særlig handlingsrom til å videre styrke våre hovedsaker helse, bolig, barn og næring. Det handlingsrommet har vi til hensikt å bruke til innbyggernes beste. Som folkevalgt siden 2015 kan jeg ikke erindre en tilsvarende ambisiøs tertial, som vi mener viser hvorfor det var svært viktig å få til et politisk skifte i Stavanger, og som viser hvordan vi tar byen i en annen politisk retning. Det betyr noe hvem som styrer.

Blant tiltakene er: Vi øker grunnbemanningen på kommunens sykehjem tilsvarende to assistentstillinger på hvert kommunale sykehjem. Det koster kommunen 15 millioner kroner ekstra i året, men er verdt hver krone. Kommunedirektøren står imidlertid fritt til å ansette de yrkesgruppene det er størst behov for – og tilpasse ansettelsene til bemanningssituasjonen på de ulike sykehjem. Vi gjør dette fordi vi mener det er viktig å satse på de ansatte for å gi beboerne god omsorg. Når det er flere ansatte, blir det mer tid til den enkelte beboer, og flere å dele oppgaver med.

Vi styrker psykisk helse for barn og unge. Allerede før koronapandemien så vi en utvikling hvor mer oppfølging var nødvendig. Nå er dette behovet ytterligere forsterket. Vi setter derfor av nærmere 24 millioner kroner til ambulerende team, styrking av rådgivningstjenesten på skolene, forsterking av PPT, vi ansetter miljøveiledere på skolene – og fortsetter Ungjobb-satsingen, for å nevne noe. Fra før har vi satt av fem millioner årlig til å ansette flere miljøterapeuter.

Tiltakene må være målrettede og effektive.

Vi arver et altfor stort vedlikeholdsetterslep på kommunale boliger fra tidligere år. Derfor legger vi inn 20 millioner kroner ekstra i 2021 til rehabilitering og vedlikehold av slike. Det handler om å sikre verdien i boligene, men aller viktigst er det å sikre verdighet og gode forhold for beboere, enten det er eldre, unge eller familier.

Vi styrker arbeidet rundt energihovedstadsatsingen vår. Stavanger-regionen er og skal være Norges ubestridte midtpunkt for energinæringen også i framtiden. Vi har allerede styrket kommunens egen næringsavdeling betraktelig, og inngått et forsterket samarbeid med nabokommunene om samordnet næringsarbeid og tilrettelegging. Nå åpner også landet opp etter koronarestriksjonene. Det betyr at vi igjen kan arrangere seminarer og kongresser i Stavanger. Vi er redd totalmarkedet skrumper noe fra tiden før korona, men det er fortsatt et betydelig marked, og da må Stavanger være best i landet på å markedsføre blant annet Norges største kongress- og messeområde. Vi setter av fem millioner kroner totalt ekstra.

Vi styrker planavdelingen hos kommunen slik at vi raskere kan regulere områder for utvikling i Stavanger, og vi setter av penger til å utbedre både strender og brygger til sommersesongen. Vi styrker uteområdene i barnehager og skoler, og vi bevilger ekstramidler for å få fotballbanen på Vardeneset ferdig før årsskiftet – og vi styrker naturmangfold og støtter produksjonen av filmen «Mongoland 2». Vi opprettholder naturligvis gratis SFO for alle førsteklassinger også i høst, og på enkelte skoler prøver vi ut skolemat til alle. Vår forsterkede skolesatsing i eksisterende budsjett opprettholdes også.

Vi bruker 200 millioner ekstra på å gi startlån til økonomisk vanskeligstilte som ønsker å komme inn på boligmarkedet i Stavanger.

Men: Tiltakene må være målrettede og effektive, og den generelle pengebruken nøktern. Derfor er vi forsiktige med å røre disposisjonsfondet kommunen nå har bygget opp fra null i 2015 til nærmere milliarden nå i 2021. Det kommer tøffere tider – og da vil slike midler være veldig viktige for å kunne opprettholde gode tjenester, og fortsette vårt arbeid med å bygge skoler og barnehager i kommunen.

Det politiske skiftet i Stavanger er en forsmak på hva vi kan forvente oss om også AS Norge får et politisk skifte i høst. Det er på tide at vi får en regjering som bygger ned forskjeller – og som sikrer at staten er en aktiv aktør, kunde og tilrettelegger for privat næringsliv i denne regionen i en viktig omstillingsperiode.

Mer fra: Debatt