Debatt

Hans Nielsen Hauge i Stavanger

Direkte og indirekte hadde Hauge en enorm betydning også i Stavanger/Rogaland.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Neppe noen enkeltperson har endret Norge mer enn Hans Nielsen Hauge. Direkte og indirekte hadde Hauge en enorm betydning også i Stavanger/Rogaland.

Hauge har ikke fått noen statue eller en eneste gate oppkalt etter seg i Stavanger. Men rogalendinger – senest bl.a. Berge Furre og Mímir Kristjánsson – har med rette hedret ham. Allerede Arne Garborg sa det slik: «det er ikke Henrik Wergeland, mens Hans Hauge som har skabt det norske nittende Aarhundre» («Trætte mænd» 1891). Alexander Kielland fulgte opp: «Større Mand end Hans Nielsen Hauge havde vi aldrig havt. Det burde mer og mer gaa op for os» (i et foredrag 10.11. 1901 i Arbeidernes Understøttelsesforening i Stavanger). I dag vil mange ta Hauge til inntekt for seg: Sosialister, NHO, gründere, indremisjonen, misjonsbevegelsen, kvinnebevegelsen, osv. I jubileumsåret 2021 tegner mange Hauge i sitt bilde. Det er lite å si på det. Haugearven er så rik at mange kan forsyne seg med sin bit av denne arven.

Hauges liv var som et eventyr. Bondesønnen fra Tune tok til orde mot prester, øvrighetspersoner, og fikk kongen selv i tale. Riktig nok slik at kongen i 1804 internerte ham på Akershus festning, hvor han ble sittende i nesten ti år uten lov og dom. Som bemidlet mann måtte han betale for maten under fengslingen. Først i 1814 – mens Eidsvollsmennene snekret sammen vår nye grunnlov, falt dommen. Den lød på to års slaveri! Den urimelige dommen ble anket, og kong Christian Frederik som styrte Norge noen måneder i 1814, rakk å avslå søknaden om benådning.: «Ingen benådning kan finne sted, men saken må behandles og pådømmes av Overkriminalretten».

Dette var belønningen for Hauges utrolige innsats for Norge. Han tok hele Norge i bruk. Han vandret på apostlenes hester 1500 mil, og grunnla 30 produksjonsbedrifter og minst 150 virksomheter. 7–8000 arbeidsplasser skapte han i et land med vel 800.000 innbyggere. Saltkokerier, papirfabrikker, spinnerier, møller, teglverk, trykkerier, sagbruk/trelasthandel, osv. Han var medeier i to fregatter og flere mindre fartøyer for å bruke dem i Nordlandshandelen, men som også kunne disponeres av marinen. Han ble væreier og kjøpte flere øyer langs kysten fra Bergen til Tromsø; Strusshavn (Askøy), Svanøy, Lovøya (Steigen), Gjæslingen. Han drev bankier-virksomhet før vi hadde noen banker, og bidro til ideen om sparebanker i Norge. Dagens moteord «gründer» blir litt stusslig når en leser om investoren, industriherren, skipsrederen Hauge.

På Hauges tid lå Stavanger fremdeles i en bakevje. Mellom Kristiansand og Bergen var Egersund like mye tilgodesett som Stavanger. Men driftige rogalendinger var det også den gangen også, og det la Hauge merke til på sine fire besøk i byen. Senhøstes 1798 hadde han et kort opphold; så kort at bl.a. John Haugvaldstad ikke fikk møte ham. John Haugvaldstad drog derfor ens ærend til Bergen for å treffe Hauge. Men da var Hauge akkurat dratt fra byen og Haugvaldstad måtte dra hjem til Rennesøy med uforrettet sak. Dette gjorde inntrykk på Hauge. Da Hauge i 1801 kom tilbake til Vestlandet, holdt Hauge møte i stuen hos John og Malene på Haugvaldstad.

I 1802 besøkte Hauge Røldal, Suldal, Jelsa og Karmøy/Avaldsnes, men to år senere kom han sørfra til Stavanger. Han ble meget imponert over jærbuen. De utmerker seg «ved tarvelighed og arbeidssomhed». Med sin flid kompenserte de for et mye dårligere jordsmonn enn det Hauge selv var vant med. Også jærbuens kristelighet gjorde inntrykk på Hauge. Han sier at det «var en særdeles stor begjerlighed hos Folket at høre gode Tilskyndelser til Gudsfrykt, saa det var vanskelig at finde saa stor Stue, at de forsamlede fikk Rum.»

Våren 1804 var han på gjennomreise i Stavanger. Den siste gangen – i 1809, satt Hauge egentlig i fengsel. Men det var krisetider i Norge, og da var det behov for gründeren Hauge. Han ble løslatt for å anlegge saltverk på det offentliges bekostning. På Bru (Saltrauden, nær Bru brygge) så han mulighetene. Her kunne Nils Truelsen Bru som ble representant til det første oppnevnte storting i 1814, stå for gjennomføringen.

Allerede navnene John Haugvaldstad og Nils Truelsen Bru sier noe om Hauges indirekte innflytelse i Rogaland. Haugvaldstad solgte i 1814 gården sin på Haugvaldstad og kjøpte Tegl- og Murstens Fabrique» på Boganes. Det ble den første av et utall investeringer i Stavanger fram til han døde i 1850: Fargeri (1817), bakeri, klesfabrikk (1826), valkemølle (1836), sildeeksport, rederi (kjøpte sluppen «Haabet» i 1825). Han kjøpte en rekke eiendommer og gårdsbruk (på Tasta og Stokka). Han initierte pikeskole (senere Josefinestiftelsen), bygde Nygadens forsamlingshus og tok initiativet til Det Norske Misjonsselskap. Ikke rart at bokstavelig talt halve byen (da 20.000) var på beina da Haugvaldstads kiste ble ført fra Domkirken til Lagård kirkegård. Haugvaldstad ble med rette kalt Haugianerbiskopen, og han arbeidet helt i tråd med Hauges ønsker. Det gjorde også Haugianere som ble ledende politikere på det såkalte Bondestortinget i 1833 (bl.a. Ole Gabriel Ueland).

Alexander Kielland, som giftet seg med Beate, datter av haugianeren Peder Endreson Ramsland, forsto bedre enn mange Hans Nielsen Hauges innsats som innovativ samfunnsreformator. Selv delte han ikke forretnings-visjonen til Hauge og Haugvaldstad. De ga hele tiden videre eiendommer og bedrifter til andre som ville videreføre virksomheten i samme ånd. Men han hadde respekt for hvordan underprivilegerte; fattigfolk, og også kvinner ble løftet opp av Hauge. Kielland var også imponert over at leseferdigheten økte og at en litterær kultur og en rekke trykkerier oppsto der Hauge virket. Men Hauge som teolog, salmedikter, åndelig leder og normsetter hadde han mindre interesse for.

Kielland omtaler romanfiguren «Den gamle Farveren» (Haugvaldstad) med respekt. Det samme gjør han med de gamle haugianere: «Haugianerne har jeg skildret med Sympathi for de første levende Kristne fra Hauges egen Tid». Men han er tilsvarende kritisk mot de senere «haugianere»: «Jeg har ladet Efterfølgerne gaa op i verdslig Handel og det blødsødne Hykleri, som nu er trængt helt op til endel af Præsterne og som danner Grundvolden for næsten alle vore Fruentimmers Religiøsitet.» (brev 07.1882 til sin venn, konsul og kjøpmann Fredrik Hansen). I romanen «St. Hans» er han helt nådeløs mot «kaninene», Lars Oftedals tilhengere, som på sin måte mente de videreførte Hauge-arven.

I et jubileumsår er det greit at en trekker fram og bruker forskjellige sider av Hauge-arven. I disse dager turnerer «Ryfylkegnist» med en underholdende og velinformert Hauge-forestilling. Den viser godt hvordan Hauge endret Rogaland og hele Norge. En kunne gjerne gi ham en gate i Stavanger, men det viktigste er å gå videre den veien han trakk opp. Da vil det gå bedre for Stavanger og Norge.