I lederen i Rogalands Avis 2. juni, forsøker Bjørn Sæbø å igjen løfte den klassiske stavangerske kulturdebatten om plassering av Kiellandsenteret i Stavanger.
Det passer å minne om at Kiellandsenteret nå er en integrert del av Sølvberget bibliotek og kulturhus i dag. Kiellandsenteret er det eneste forfattersenteret i landet som er tilknyttet et bibliotek. Det gir oss unike muligheter til å jobbe med utadvendt formidling av litteratur og samfunnsspørsmål med Kielland som utgangspunkt. Siden åpningen i 2019 har senteret utviklet aktiv formidling for skoleelever og allmennheten om demokrati, deltakelse i den offentlige debatten og om den lokale litteraturen.
Men for hver dag som går lenges jeg mere hjem til Bredevannet. Gid jeg nu kunne stelle meg således at jeg endelig fikk fred og fast rot.
Dette skrev Alexander Kielland i et brev til broren Jacob i 1888. Dikteren hadde på dette tidspunktet tilbrakt to år i Frankrike, men ønsket å returnere til hjembyen og bosette seg i familiens hjem «ved Bredevannet». Han inngikk derfor en avtale med søsknene sine om at han og familien skulle få leie huset. Det er ingen tvil om at Kielland elsket Stavanger, og at han var nært knyttet til barndomshjemmet sitt. Etter alle reiser og lengre utenlandsopphold var det alltid hit han lengtet tilbake. Avgjørelsen om å flytte, og senere rive, dikterens hjem, var nok i sin tid lite gjennomtenkt. Men tiden går, og i løpet av de over 100 årene som har gått siden den tid, har mye endret seg.
Med Kiellands forfatterskap som utgangspunkt inviterer Kiellandsenteret til debatter, litterære samtaler, forfattermøter, lesesirkler og mye mer. Vi ser at tekstene hans fortsatt evner å engasjere, og gleder oss over alle skoleelevene som besøker oss for å lære mer om arven etter Kielland, og som finner inspirasjon i tankene hans om litteraturens muligheter til å endre samfunnet ved å belyse dobbeltmoral, urettferdighet og maktmisbruk.
Det at Kiellandsenteret er lokalisert på Sølvberget, byens best besøkte kulturinstitusjon, gjør at det kan fungere som en møteplass for studenter, skoleelever, forfattere og skribenter som trenger et arbeidssted, og ikke minst for publikum som søker gode litteraturopplevelser og som ønsker å lære mer om Kiellands forfatterskap. I løpet av åpningsåret besøkte 1500 publikummere Kiellandsenterets arrangementer, og i overkant av 2000 skoleelever deltok i organisert formidling. Vi kan berolige redaktøren med at Kielland er en del av hele Sølvberget, han er ikke henvist til magasinene våre under bakken.
Kiellandsenteret på Sølvberget ser den pågående debatten som et ønske om videre satsing på formidlingen av byens store dikter. Og Kielland selv? Han var mange ting; siddis, jærbu og europeer. Bosatt på Stokka, i Hillevåg, København, Paris og på Orre. Det viktigste er kanskje ikke hvor et Kiellandsenter er lokalisert. Vi må heller forsikre oss om at vi evner å videreformidle forfatterskapet og dikterens tanker om litteraturens potensial/sprengkraft til framtidige generasjoner på best mulig vis.
Om den rette måten å gjøre dette på er å reise fysiske monumenter eller bygg, er vi mer usikre på. I Kiellandhagen i dag ligger et av de få offentlige monumentene tilegnet en kvinne i Stavanger, Been av Marit Aanestad, et minnesmerke over Kitty Kielland. Det er også en viktig del av den lokale kulturhistorien som fortjener en sentral plass i byen vår.