Debatt

Tre faresignaler ved koronadrikkingen vår

DEBATT: Covid-19 gjør alkohol til en større risikofaktor.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Randi Hagen Eriksrud, Av-og-til

Gjennomgangshistorien om nordmenns alkoholforbruk under korona har vært at folk drikker som før og håndterer alkohol godt. Det er dessverre en kraftig, og farlig forenkling.

Selv om vi ikke nødvendigvis drikker flere glass, drikker vi på måter som kan gi store utfordringer på lang sikt. En ny rapport Rambøll Management Consulting har utført for Av-og-til viser at flere drikker hjemme, alene, i hverdagen og rundt barn. Rapporten er basert på forskning om alkohol, psykisk helse og samfunnskriser og intervjuer med 28 organisasjoner. Det er spesielt tre funn som gir grunn til bekymring:

■ Funn 1: Vi drikker annerledes. Covid-19 og restriksjonene har ført til at vi drikker på en måte som innebærer mer risiko.

Mye av drikkingen er flyttet hjem. Der mister man reguleringen man får når man drikker med andre, og muligheten for at venner og arbeidsgivere skal oppdage at det er i ferd med å gå galt, blir mindre. Samtidig viser salgstall fra Vinmonopolet at nordmenn kjøper mer alkohol om gangen. Det kan være fornuftig av smittevernhensyn, men mer tilgjengelig alkohol hjemme er en risikofaktor for økt forbruk.

■ Funn 2: De med problemer drikker mer. Forskjellene mellom de som drikker minst, og de som drikker mest har blitt større. De som drakk mest før pandemien, drikker enda mer nå. Det gir grunn til bekymring. Dette er en gruppe som allerede før pandemien brukte alkohol på en slik måte at det fikk negative konsekvenser for dem selv og de rundt dem. Nå har situasjonen blitt verre. Et redusert tjenestetilbud, mangel på sosiale rammer, isolasjon, samt økt stress og uro, gjør at grunnene til at man drikker alkohol øker. Samtidig senkes terskelen for hva man tillater seg, og kommer unna med.

■ Funn 3: Drikkingen går hardt utover barn og unge. Én gruppe er spesielt sårbare når nordmenns drikking flyttes fra uteliv og voksenfester, og inn til hjemmet: barn og unge. Rapporten trekker fram forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at alkoholkonsumet har økt mer blant dem som bor med barn, enn de som ikke bor med barn. At det er våre yngste og mest sårbare som er mest utsatt for drikkingen er alvorlig, og får konsekvenser.

En rekke organisasjoner løfter fram bekymringer knyttet til barn og unge. Organisasjonen Barn av rusmisbrukere forteller for eksempel om en økning i foreldrenes alkoholkonsum i hverdagen, mens Helsesykepleierne forteller om økt rapportering til dem om alkoholmisbruk, vold og overgrep under nedstengingen.

Covid-19 og de tilhørende tiltakene har ført til samfunnsendringer som gjør alkohol til en større risikofaktor for mange av oss. Vi må slutte å bejuble at vi drikker omtrent som før, og snakke mer om at alkohol er en vare som kommer med alvorlige omkostninger på individ og samfunnsnivå. Omkostninger som er større under en pandemi.

Mer fra: Debatt