Skrevet av: Ingrid Fiskaa, 1.-kandidat til Stortinget for Rogaland SV, kommunestyrerepresentant for Time SV, og Paal Kloster, 2.-kandidat til Stortinget for Rogaland SV, kommunestyrerepresentant for Stavanger SV
De siste årene har det bygd seg opp en folkelig motstand mot vindkraft, og samlet sett er etableringen av vindkraft på land på mange måter en fiasko. SV sier nei til utbygging av flere vindkraftanlegg på land.
Etter at det første vindkraftverket i Norge ble etablert på Smøla i 2002, har folks holdning til slike etableringer gradvis endret seg fra positiv til svært negativ. Ved inngangen til 2021 var det 53 vindkraftverk i drift, med totalt 1164 turbiner i landet. Rogaland er på andreplass i antall vindturbiner, rundt 240, nest etter Trøndelag. Det er også gitt konsesjon for utbygging av en god del flere vindkraftverk i landet.
Det har blitt lite penger igjen i kassen til vertskommunene for vindkraftverkene. Arbeidet med utbygging har til dels blitt utført av dårlig betalt utenlandsk arbeidskraft, og strømmen er kjøpt av blant annet tyske pensjonsfond. Det er som hvis Frps Carl I. Hagen hadde fått lov til å styre utbyggingen av oljevirksomheten på norsk sokkel. I 1975 kalte Carl I. Hagen regjeringens satsing på Statoil for gambling, og gikk mot statlige bevilgninger til Statoil.
«Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har bl.a. i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg som ikke vil kunne gjøres om selv om oljeprisen går nedover,» sa Hagen i Stortinget.
[ Full gass eller oljebrems? ]
Veksten i det innenlandske kraftforbruket vil skje på flere områder. I tillegg til den generelle elektrifiseringen av det norske samfunnet med overgang til blant annet mange flere elektriske kjøretøy, utslippsfrie anleggsplasser og utfasing av fossilt brensel, er det flere virksomheter og aktiviteter som ofte blir nevnt som mulige nye storforbrukere av elektrisk kraft. Dette er alt fra datalagringssentre, elektrifisering av oljeinstallasjoner på norsk sokkel til ny kraftkrevende industri som batteri- og hydrogenproduksjon, eller karbonfangst og -lagring.
Ifølge Statkrafts nettside har Norge et gjennomsnittlig årlig kraftoverskudd på om lag ti terawattimer. Overskuddet er lavere i tørre år og høyere i år med mer nedbør, og det eksporteres, særlig til det nordiske kraftmarkedet. Hva vi skal bruke kraftoverskuddet til kommer helt an på hvordan det norske samfunnet utvikler seg i årene framover, og hvordan denne utviklingen styres.
Før vi bruker opp kraftoverskuddet, er det viktig å stille noen spørsmål: Hvilke av de nye virksomhetene og aktivitetene er det som vil gi oss de nye arbeidsplassene vi trenger til erstatning for fallende petroleumsaktivitet? Det er viktig at vi får nye og varige arbeidsplasser her i landet, som tar i bruk og viderefører teknologien og kompetansen som er utviklet og ervervet i petroleumsnæringen.
[ Nye transportløsninger i distriktene ]
Det er allerede nå klare grunner til å stille spørsmål ved deler av datalagringsbransjen. Det mangler for eksempel nasjonale og internasjonale krav til sletting av skrotdata. Dette er gjerne kopier (og kopier av kopier), og det brukes enormt mye strøm til å lagre slike data. Det bør også reises en debatt omkring kryptovaluta, som både sluker store mengder kraft til såkalt «mining» og til transaksjoner. Er det at noen vil bruke og kjøpe kryptovalutaer gode nok argumenter for at vi skal ha slike, i tillegg til nasjonale valutaer?
Vi vil få et økende kraftbehov i årene framover. Det blir stadig viktigere å prioritere hva vi skal bruke kraften til, og hvordan den skal produseres. SV sier ja til utbygging av flytende havvind, som kan gi grunnlag for norsk teknologiutvikling og norske industriarbeidsplasser. Betingelsen er at utbygging av havvind skjer på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte, og at vi ikke gjentar feilene fra vindkraftutbyggingen på land. Samtidig støtter SV Industriaksjonens krav om at elektrifisering av sokkelen ikke skal skje med strøm fra land, og at det ikke skal bygges flere utenlandskabler.
Vi må håndtere kraftutbyggingen slik som oljeutbyggingen ble håndtert i sin tid, med nasjonal styringsvilje. Og vi må samtidig få fart på energisparingen, og huske at den beste kilowattimen er den vi ikke har brukt.