Etter 14 måneder med strenge smitteverntiltak ser vi enden av tunnelen. Vaksinene blir distribuert i rekordfart, og snart skal vi endelig få klemme hverandre igjen. For at dette skal skje så effektivt som mulig, med lavest mulig økonomisk konsekvens, må vi prioritere de unge i vaksinekøen.
Ekspertutvalget som skulle evaluere den framtidige vaksinasjonsprosessen har nå framlagt sin rapport. I Vorland-utvalgets ekspertrapport anbefales det å prioritere aldersgruppen 18–25 år fram i vaksinasjonskøen.
Grunnlaget for avgjørelsen er todelt: tiltaksbyrden har blitt skjevfordelt og gruppen bidrar i stor grad til smittespredning.
Som samfunn har vi ofret mye for de svakeste under denne pandemien. Strenge smitteverntiltak har medført en rekordhøy arbeidsledighet, rekordmange krisepakker og en svakere psykisk folkehelse. Disse tiltakene har vært riktige å gjennomføre gitt omstendighetene. Norge er en av landene som har blitt minst rammet av pandemiens fysiske og økonomiske konsekvenser.
Men nå som krisen går mot slutten må vi ta til oss konsekvensene. Regjeringens tiltak har skjermet de svakeste. Nå som de er vaksinert, må vi prioritere de som har blitt truffet hardest av tiltakene.
Tiltaksbyrden som har blitt gitt til den norske befolkning har uten tvil blitt skjevfordelt, noe Vorland-utvalget presiserer i sin rapport. Tiltakene har gått hardt utover ungdom og studenter. Bevegelsesfriheten og jobbmulighetene for unge har blitt hardt rammet av tiltakene. Mens ungdomstiden før pandemien var preget av aktivitet, nye opplevelser og minner for resten av livet, har de siste 14 månedene bestått av teamsmøter, hjemmekontor og dårligere jobbmuligheter.
Vi står rett og slett i fare for å mist en hel generasjon unge til utenforskap.
Tiltakene har derfor også medført en svekket psykisk helse blant unge. Resultatene fra SHoT-undersøkelsen taler for seg, hvor 54,5 prosent av studentene svarer at de føler seg ensomme. Det er en firedobling på 7 år. Samtidig opplyser 7 av 10 at digital undervisning er dårligere eller mye dårligere enn fysisk undervisning. Men den psykiske helsesituasjonen er bare en av flere utfordringer vi står ovenfor.
Flere forskere frykter også at pandemien kan føre til varig utenforskap for mange unge. Flere av næringene hvor ungdom først møter arbeidslivet har blitt særlig hard rammet av pandemien. Samtidig kan den psykiske belastningen av utenforskap gjøre det vanskeligere å komme i arbeid da man mister viktig utvikling som arbeidstaker. Vi står rett og slett i fare for å mist en hel generasjon unge til utenforskap.
De siste ukene har vist oss at smitten ikke blir over før alle er vaksinert. Ett enkelt russetreff på Mekjarvik førte til smitte blant russen, med en påfølgende syndebukk-storm. Vi har sett flere tilfeller hvor russen velger å kaste bort dressen i frykt for offentlig utskjelling og trakassering. Flere har mottatt hatefulle kommentarer og er redde for å vise seg fram. Slik behandling er urettferdig og lite konstruktiv.
Russen tok ansvar etter smittevernbruddet. De gikk i karantene, testet seg og satt en midlertidig stopp av russetiden. De har vært samarbeidsdyktige og fortjener virkelig ikke å bli stemplet som syndebukker. Skam fungerer ikke i kampen mot viruset. Som Bent Høie sa: «Når man påfører andre skam, er man virusets beste venn».
Hvis vi ikke prioriterer de unge i vaksinasjonskøen står vi i fare for å ikke kunne åpne samfunnet så fort som mulig. Å prioritere de unge nå bør være en selvfølge for å gjenopprette samfunnet slik det var før pandemien og sikre en god framtid for oss unge.