Debatt

Knus ikke en elendig i porten

Høyres aktivitetspliktlinje føyer seg fint inn i en lang historisk tradisjon av klasseforakt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Overskriften er hentet fra Karsten Roedders roman med samme tittel. Romanen kom ut i 1937, og den skildrer en liten gutts oppvekst i Østre bydel i tida før første verdenskrig – en periode da Stavanger opplevde en eksplosiv vekst i innbyggertall og industriarbeidsplasser. Romanen er en sår og gripende fortelling om fattigdom og sosial nød sett gjennom øynene til hovedpersonen Jakob. Han ender på forbedringsanstalt, før han finner friheten til sjøs.

Da Jakob vokste opp fantes knapt noen velferdsordninger. Ingen arbeidsledighetstrygd, ingen sykepenger, ingen uførepensjon. Det fantes riktignok en fattigkasse, som gjorde sitt for å nedverdige folk som ikke kunne forsørge seg selv. I en bystyredebatt i 1933 uttalte sosialisten Magnus Karlson at når folk skulle hente trygden, måtte de stå i kø ute på gaten fordi politimesteren ikke ville ha dem inne i gårdsrommet. Fram til 1919 fikk heller ikke folk som mottok støtte fra fattigkassen lov til å stemme.

Heldigvis er disse tidene over. Når vi blir syke eller arbeidsledige har vi velferdsordninger som skal sørge for at vi klarer oss. Disse ordningene må forsvares, fordi vi finner stadige forsøk på å uthule ordningene og stigmatisere menneskene som bruker dem. Folk velger ikke å bli arbeidsledige eller syke.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen forsvarte i Politisk kvarter 7. april aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Anledningen var en forskningsrapport fra Frisch-senteret som viste at aktivitetsplikten verken hadde bidratt til at flere sosialhjelpsmottakere hadde kommet i jobb, eller i utdanning.

Politikere påstår ofte at deres begrunnelser er forskningsbaserte, som da tidligere minister Anniken Hauglie i et innlegg i ABC nyheter 24.10.2017 skrev: Forskning viser at økonomiske incentiver virker for å få folk i jobb. I 2003 og 2004 ble perioden med rett til dagpenger kortet ned på.

Når politikere påstår at deres synspunkter er sanne, ved å ved henvise til forskning, er det grunn til å være på vakt.

Når politikere påstår at deres synspunkter er sanne, ved å ved henvise til forskning, er det grunn til å være på vakt. Hadde Hauglie vært etterrettelig skulle hun ha sagt noe om hvilken forskning, hvilke forskere og kanskje litt om hvordan hun tolket rapporten, eller om hvordan andre forholdt seg til konklusjonene. Dessverre brukes referanser til forskning ofte som et retorisk grep for å kneble motforestillinger.

Røe Isaksen var nok skuffet da forskningsrapporten, som regjeringen hadde bestilt, ikke viste at regjeringens aktivitetspliktlinje hadde hatt ønsket effekt. Han trakk derfor et nødargument opp av lommen; aktivitetsplikten er til det beste for sosialhjelpsmottakerne selv. Det er sunt å bli stilt krav til. Dette nødargumentet er selvsagt ikke begrunnet i forskning. Det er rett og slett begrunnet i ideologi, i likhet med Hauglies «forskningsbaserte» antakelse om at å fjerne trygderettigheter gir arbeidsledige et insentiv til at de finner seg jobb.

Dessverre er ikke denne ideologien unik for høyresiden og det går en blå tråd mellom Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hansens utsagn om at sosialhjelpsmottakere må «stå opp om morran» og Røe Isaksens insistering på at han vet hva som er til det beste for sosialhjelpsmottakere. Helst skulle Røe Isaksen sett at aktivitetsplikten ble utvidet til sosialhjelpsmottakere over 30 år også.

I samme politiske kvarter sa Kirsti Bergstø (SV) at Høyres insistering på aktivitetsplikten er klasseforakt. Røe Isaksen irettesatte henne raskt ved å si at dette var en historieløs ting å si. De som kjenner historien vet at Bergstøs utsagn på ingen måte er historieløst. Høyres aktivitetspliktlinje føyer seg fint inn i en lang historisk tradisjon av klasseforakt.

I 1931 holdt stadsfysikusen i Trondheim et foredrag der han advarte mot trygdeytelser til de fattige fordi han mente at de fattige var svake karakterer og trygdeytelser kunne gjøre de enda svakere: Intet er lettere enn å gi, om ikke man tenker det minste på hvad resultatet derav blir.

På midten av 1800-tallet skrev presten Mr. Townshend: Sult er derimot ikke bare et pressmiddel som er fredelig, taust og vedvarende, men den mest naturlige motivasjon for arbeid og industri.

Høyresiden har en lang tradisjon for å forklare arbeidsledighet, ulikhet og fattigdom med at det skyldes egenskaper ved den enkelte.

Den amerikanske «sosiologen» George Fitzhugh hevdet i 1857 at: Det er samfunnets plikt å beskytte de svake, men beskyttelsen kan ikke bli effektiv uten makt og kontroll. Det er samfunnets plikt å slavebinde de svake.

Røe Isaksen vil, sammen med resten av høyresiden, ha ordninger som gjør at folk snur i døren til NAV, ikke fordi det er noe meningsfullt på utsiden, men fordi det er enda verre på innsiden. I likhet med stadsfysikusen i Trondheim, Mr. Townshend og George Fitzhugh anno 1857 mener Høyre at sosialhjelpsmottakere og andre som mottar trygdeytelser, må disiplineres og oppdras slik at de igjen blir «produktive» i Høyres definisjon av ordet.

Høyresiden har en lang tradisjon for å forklare arbeidsledighet, ulikhet og fattigdom med at det skyldes egenskaper ved den enkelte. Det er enkeltindividenes moral det er noe galt med. Samfunnsmessige forhold, eller faktisk sykdom, gis ikke særlig stor plass i Høyres ideologiske liste over forklaringsfaktorer for at mennesker trenger hjelp. Høyres teorier om «uproduktive» folk er langt fra kunnskapsbaserte, de er ideologiske hersketeknikker med gamle tradisjoner.

At Høyre fortsetter med sin ideologiske funderte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere er ekstra stygt sett i lys av endringene som har skjedd i ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP). Gjennom disse endringene tvinges syke mennesker over på sosialhjelp. Dette er de samme menneskene som Røe Isaksen mener fortsatt skal tvinges til aktivitet.

Roedder tok et litterært oppgjør med klasseforakt, maktmisbruk, fattigdom og nød. Den talende tittelen til romanen fant han i Salomos ordspråk 22:22: Ran ikke en fattig, fordi han er fattig, og knus ikke en elendig i porten.

Mer fra: Debatt