Samfunnet er i stadig utvikling, som gir mange oss muligheter som ikke før var mulige. Muligheter som gir oss nye og unike måter å kommunisere på ulike vis gjennom sosiale medier som på mange vis beriker vår hverdag. I dag kan vi snakke sammen over grenser via skape og lignende som gir gode muligheter for å snakke sammen og se hverandre på tross av lange avstander.
Dette har vi hatt stor nytte av under dette siste spesielle året med Korona pandemien. Møter på Teams, Zoom og andre digitale plattformer. Fjernundervisning og webseminarer. Læringskurven har vært bratt, men mye har vi lært. Gjennom dette året har vi fått kjenne på hvor viktig det er å ta vare på hverandre, og savnet av å ikke kunne treffe nære og kjære, barn, barnebarn, familie og venner.
Det har også vært tid til å reflektere over hva som har formet oss og gikk oss trygghet midt i en krevende tid.
Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å ta vare på det beste i vår kulturarv. Den kristne kulturarven som bygger på mennesket unike verdi fra unnfangelse til den naturlige død.
Hva hadde julehøytiden vært uten alle våre vakre sanger og salmer som gir oss en felles opplevelse, som binder oss sammen i fellesskap
— Guri Tysse
En del av denne arven er alle våre vakre sanger, salmer og regler som vi lærte fra vi var bitte små, når vi lå i våre foreldres fang. Dette beskrives så vakkert i sangen «Den første song eg høyra fekk var mor si song ved vogga, Dei mjuke ord til hjarta gjekk dei kunne gråten stogga osv.»
Barnesangene som lullet oss i søvn, barnebønnen som ga trygghet inni natten, om at der alltid er en Gud som våker over oss. Jeg vil alltid huske ordene som presten sa til oss da vi skulle døpe yngste datteren vår. «jeg sier til alle som skal døpe barna, dere må lære de en enkel barnebønn eller sang, den enkle sangen eller bønnen har reddet flere mennesker når de sto på «stupet» og livet ikke var til å holde ut. Da kom nettopp denne enkle sangen eller bønnen fram i minnet som de lærte da de var små, og de valgte livet». Han hadde lang erfaring med arbeid blant mennesker som hadde slitt med livet sitt.
Sangene er med gjennom livet, sangene som er tilegnet våre høytider som er med på minne oss på hva høytidene handler om. Hva hadde julehøytiden vært uten alle våre vakre sanger og salmer som gir oss en felles opplevelse, som binder oss sammen i fellesskap. Påsken uten sangene som handler om smerte, lidelse og håp.
Sanger til trøst, sanger til glede. Nettopp det at vi har sanger for de ulike hendelse gjennom livet. Sanger til dåp, sanger til bryllup, sanger ved livets slutt. Sangen skaper fest og glede, men gir også trøst i livets tyngste stunder.
Alle våre vakre nasjonalsanger som er med på å glede oss ekstra over det vakre landet vi bor i. Sangene som beskriver naturen som omgir oss i vakre ord og toner, men som også sier noe om våre forfedre som var med og bygget landet vårt. Som strofen i Ja, vi elsker dette landet. «Å som fedrene har kjempet, mødrene har grett, har vår Herre stille lempet så vi vant vår rett»
Personlig glemmer jeg aldri da vi hadde besteget Besseggen, noe som var en utfordring med min høydeskrekk, på vei ned mot Gjende høres sang. Der mitt oppi fjellheimen står der et kor og synger. «O, store Gud når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord». Det var mektig! I tillegg til å synge vakkert for alle oss som vandret, samlet de inn penger til et barnehjem. Sang både beriker og utfordrer til å gjøre noe for andre, i takknemlighet over hvor godt vi har det. I takknemlighet over den vakre naturen vi omgir oss med som vi også må ta vare på.
Sang og musikk er en del av livet
— Guri Tysse
Sanger skaper minner som gjør at når vi hører sangene igjen, kan de ta oss tilbake til stedet vi var. Sanger forsterker opplevelser. Ta bare sangen «Tore Tang», den gir for mange nettopp tilhørighet til Stavanger og får mange tusen til å synge sammen, dette handler om fellesskap. Eller når alle fotballkampene til Liverpool starter med at alle synger «You’ll never walk alone». Det gir fellesskap over grensene, sang og musikk har gjennom hele historien vært med å bygge ned grenser mellom folk og nasjoner.
Sang og musikk er en del av livet. Det som er lært inn fra vi var små med toner til, sitter lenge og er en berikelse vi bærer med oss. Dette opplever jeg ofte i mitt arbeide med mennesker som er rammet av demens, når vi synger sammen kommer både ordene og minnene fram. Ikke minst fra tida da de var barn og unge. Vi får mange gode stunder gjennom å synge sammen, musikken bringer rytmene fram til å delta i trim og dans, til glede og moro.
Sanger er skrevet i sorg og smerte, i glede og med humor, i protest til det som skjer i samfunnet – som sangen «noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørke, noen må være de svakes bror» Dette utfordrer oss til å bygge et samfunn som er godt å bo og leve i lokalt, nasjonalt, og globalt som ikke lukker øynene for andres nød rundt omkring i verden – der krig, sult og urett er en del av hverdagen.
Mens jeg sitter og prøver å få til noen ord strømmer tonene og ord fra stua mot meg fra sangen «You raise me up» så vakker både i toner og ord, med et budskap som gjelder oss alle i livets ulike faser. En sang som handler om å løfte hverandre opp, gjøre livet lettere for dem som har det vanskelig, Løfte de fram i politikken. «Ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv». Disse ordene må aldri gå av mote, men løftes opp fra generasjon til generasjon.
Dette handler også om den politikken som jeg ønsker skal prege landet vårt. KrF ønsker å bygge videre på det beste i vår kulturarv.
Gjennom å lære våre barn og barnebarn sanger, bønner og regler som de kan ta med seg gjennom livet og finne trygghet og glede er også å bringe vår kulturarv videre.