Debatt

Ved Kaare Lindboes bortgang

Han skrev om mer enn kampen etter SIF Håndballs reise til Praha.

Rolf Schreiner minnes Kaare Lindboe med Lindboes egne ord i RA fra en SIF-tur i 1986. Her er Lindboe avbildet over et RA-oppslag om gatecupen i 1991.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da SIF Håndball sitt herrelag var best i Norge på midten av 1980-tallet, hadde laget mange reiser ut av landet for å spille Europacup. Da var som oftest den lokale pressen med på turen, og én gang var det Kaare Lindboe som dekket kampen for Rogalands Avis. Og han skrev om mer enn selve kampen. Onsdag 19. november 1986 hadde han et reisebrev på sportssidene i RA – her er et utdrag:

«Europacup i Praha. Det lyder unektelig litt spennende – avgjort med mer klang enn et lokalt oppgjør i Hetlandshallen. Rogalands Avis var med da SIF dro til Tsjekkoslovakia for å møte et av topplagene i Europa, Dukla Praha, i Slavia Sportshall.

Selvsagt dreier det seg først og fremst om håndball. All oppmerksomhet er på veien nedover rettet mot den forestående kampen. Alt som blir gjort, skjer med tanke på lørdagens oppgjør. Derfor dro SIF-spillerne på lett trening under oppholdet i København, mens vi andre bedrev tiden som best vi kunne. Og det kunne vi jo…

I alt var vi 32 i tallet – på guttetur. Nei, ikke helt – Kirsti og Grethe, som begge er med i SIF-styret, utgjorde det kvinnelige innslaget. Men for øvrig var vi mest «voksne menner».

Reiseleder Arne Aarthun hadde behørig på forhånd gitt praktiske opplysninger. Blant annet anbefalte han at vi tok med shampoo og såpe samt toalettpapir. Nå er vi en relativt renslig person, slik at både såpe og shampoo hører med i vårt reiseutstyr. Derimot stilte vi oss noe mer tvilende til toalettpapiret. Riktignok hadde vi regnet med å måtte frekventere det lokale toalett et besøk eller flere under oppholdet, men vi hadde jo et lønnlig håp om at toalettpapir inngikk i hotellprisen. Det gjorde det også – i det minste den lokale utgaven av arten. På ettertid anbefaler vi gjerne at toalettpapir medtas om De skulle komme til å dra på en lignende ferd.

Praha og Øst-Europa kan være så mangt – ta for eksempel systemet med veksling. Mens den offisielle kursen på 100 vesttyske mark er rundt 460 tsjekkoslovakiske kroner, kan du i det grå marked få opptil 1200. Vi hadde ikke før karret oss innenfor dørene på Hotel International, før de hotellansatte var over oss med sine tilbud. Og så vandret vi da inn i et mørkt og lugubert rom – til daglig brukt som garderobe – og kom ut igjen med et uskyldig og salig flir.

Spørsmålet var bare hva du skal bruke pengene til. Å, jo – krystall fra Tsjekkoslovakia er verdt sine penger. Men for øvrig er det billig å spise og billig å ta drosje. Og vi fikk tilbud om russisk kaviar av heisføreren på hotellet…

Da vi kom til Praha lufthavn ved avreise, var det mange som hadde en god del tsjekkoslovakiske kroner igjen. Det førte til at sjokoladehyllene ble totalt rensket for innhold – stort annet var det ikke å få kjøpt på den stedlige lufthavn.

Humør er en viktig ingrediens på SIF-turer.

Humør er en viktig ingrediens på SIF-turer. Sure miner er tabu – hver og en får bidra med det lille han kan. Som da én i SIFs støtteapparat i Slaviahallen like før avkast, reiste seg opp og henvendte seg til et måpende tsjekkoslovakisk publikum og sa: «Grunnen te at eg har bedt dåkker komma her i dag…»

Restaurantlivet kastet vi også en smule glans over – etter kampen. Av sterkere drikke kan vi ikke bidra med noen priser, men la oss idet minste ta med at en flaske Coca-Cola kostet 8 tsjekkoslovakiske kroner, cirka 3 norske. La det være en oppfordring til vårt lokale restaurantliv.

Oppgjøret på hotellet ved avreisen var ikke like lett for alle. Gutta på fire rom fikk ikke gjøre opp for seg – «Alles in Ordnung» var svaret de fikk i resepsjonen. Ja, da var det bare å dra til flyplassen. Men etterpå hadde hotellet funnet ut at noe var galt, slik at på flyplassen ble SIF-formann Harry Warhaug tatt vare på av politiet, fordi SIF ikke hadde gjort opp for seg. «Fire rom er ikke betalt,» sa politiet – og det hadde de jo rett i.

Det så ille ut – vi mintes alle da Viking-formann Arild Olsen i fjor måtte bli igjen i Tsjekkoslovakia i tre dager. Vi lovet vår venn SIF-formannen å hilse hjem til alle, og vi hadde de beste hensikter om å ta oss av hans familie hvis i verste fall…

Nå, ja – det gikk ikke fullt så galt. Det ble ordnet opp i misforståelsene. Dukla Praha skulle betale og få pengene igjen når de kommer til Stavanger for returoppgjøret.

En sen kveldstime – eller nattetime er vel et mer dekkende uttrykk – befant vi oss i Prahas hovedgate, som De selvsagt er kjent med bærer navnet Vaclavske Namesti. Forholdet var at vi hadde tilbrakt kvelden på Restaurant Jalta. Vår gode venn Rolf Schreiner, som er i reklamebransjen og følgelig ikke til å stole på, kunne berette for allmuen at det var nettopp der i lokalet at de allierte hadde hatt sin nå så kjente konferanse da andre verdenskrig gikk mot slutten. Vi trekker den nevnte påstand en smule i tvil – selv trodde vi at Jalta-konferansen foregikk et helt annet sted – men ettersom herr Schreiner i detalj kunne berette hvor både Stalin og Chrurchill hadde befunnet seg i lokalet, så lar vi det bli med det.

Men tilbake til vår opplevelse ved nattetider. Det er nemlig ingenlunde slik i Prahas sentrum at man får drosje etter tur – nei, tenk det og! Drosjesjåførene håndplukker sine kunder, og vi noterte oss ganske snart at den kvinnelige delen av befolkningen hadde førsterett. «Kvinner og barn først» heter det som kjent, men det får være visse grenser etter vår oppfatning.

Det kan sies mye om vår ringe person – og det blir også gjort – men vi strutter egentlig ikke av kvinnelig ynde. Og da vi hadde stått i nevnte gate i tre kvarter, og 73 damemennesker hadde kommet foran oss i køen, var det omsider vår tur. Vi tuslet inn i bilen, og vi kunne se på sjåføren at han var tydelig skuffet over at passasjeren var en siddis fra Randaberg.

Men det var jo ikke vår skyld at det ikke var flere damer i køen.»

Som den oppvakte leser for lengst har fått med seg, hadde Kaare Lindboe den høyst sjarmerende vanen at han titulerte seg selv i flertall. Til da var dette kun forbeholdt de kongelige pluss Margaret Thatcher.

For øvrig kan legges til at Dukla Praha slo SIF 29–18 i Praha. Returkampen i Stavanger er en av de aller beste SIF har spilt. Minst én avis skrev at dette var tidenes beste innsats av noe norsk klubblag frem til da. Da SIF ledet med 7 mål, drømte nok noen om videre avansement, men det endte med 5-målsseier 27–22 over et av Europas topplag.