Debatt

Marilyn – verdens smartaste?

Då Marilyn va 10 år, fekk hu prøva seg på to kjente intelligenstester. Hennes IQ-alder blei då satt te 22 år og 10 måneder (!), og det holdt te ein IQ på 228.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hu kom te verden i St. Louis, Missouri, USA, den 11. august 1946 – dermed e hu blitt ein moden kvinne på snart 75 år. Hu blei døpt Marilyn Mach, og ittenavnet fekk hu itte faren så hette Joseph Mach. Itte kvert fekk Marilyn ein klare meining om at adle jenter burde få ittenavn fra morå, og adle gutter fra faren. Mor te Marilyn hette Marina vos Savant, dermed va det naturligt å skifta te Marilyn vos Savant. Så vett me det.

Siden 1986 har Marilyn vos Savant vært skribent i et landsomfattande amerikansk søndagsmagasin så hette Parade, der har hu ein egen spalte så hette «Ask Marilyn». Folk blir oppfordra te å senda inn intrikate spørsmål om ka så helst – hu tar adle udfordringar på strage arm. Og det har hu faktisk ganske god grunn te. Fra 1985 va Marilyn vos Stavant plassert i Guinness Book of World Records som den damå i verden med høgast IQ.

Då Marilyn va 10 år, fekk hu prøva seg på to kjente intelligenstester – Stanford-Binet Test og Mega Test. Hennes IQ-alder blei då satt te 22 år og 10 måneder (!), og det holdt te ein IQ på 228. I någen publikasjoner og omtaler runde de av te 230. Uansett – det betyr at hu har nok någen små grå så fungere ganske så kjapt.

Hu har nok någen små grå så fungere ganske så kjapt.

Stephen I. Geller fra Pasadena i California hadde følgende spørsmål te Marilyn: «Ein butikkeier har to hundevalper å visa fram, men eieren vett ikkje om det e to hannkjønn, to hunnkjønn eller ein av kver. Du seie at du vil kun ha ein hann-hund. Eieren ringe han så har gitt begge hundene et bad, og spør: E minst ein av de ein hann? Ja, svare fyren. Og då, Marilyn, kor stor e muligheden for at den andre òg e ein hann?»

Marilyn svarte 33 %, og fekk lesarstorm mod seg. Det måtte vel vær 50 % sjans for ein hann, når der e to kjønn å velga mydlå? Marilyn kunne då fortella at to valper kan bli født som: 1: Hann og hann 2: Hann og hunn. 3. Hunn og hann. 4. Hunn og hunn. Når minst den eine e hann, snakke me her om mulighed 1, 2 eller 3. Og av de tri e det bare mulighed 1 så gir to hann-hunder. Altså 1 av 3.

Her e ein te om kjønn: Både fru White og herr Black har to barn. Me vett at minst ett av fru Whites barn e ein gutt, og at eldstebarnet te herr Black e ein gutt. Koffer e der større mulighed for at herr Black har to sønner, enn at fru White har to sønner?

Elementært, ville Marilyn sagt. Fru White har født enten gutt og gutt, gutt og jente eller jente og gutt. Hu har 33 % sjans for to gutter. Herr Black har kun to muligheder – gutt og gutt eller gutt og jente. Han har derfor 50 % sjans for to gutter.

Det så sko gjør Marilyn kjent øve heile Amerika, skjedde då 19 år gamle Craig F. Whitaker fra Columbia i Maryland skreiv i Parade Magazine den 9. september 1990: «Sett at du har vunne ein spørrekonkurranse på TV, og du kan velga mydlå tri dører for å få premien din. Bag ein av dørene står ein bil – bag de to andre står to geiter. La oss sei at du velge dør nr. 1. Programledaren, så vett kor bilen står, åbne opp dør nr. 3 – og der står ein geit. Så spør han: Har du nå lyst te å skifta te dør nr. 2? Og då e det stora spørsmålet, Marilyn: Svare det seg å skifta te dør nr. 2, eller e det liga smart å holda seg te dør nr. 1?»

Denne problemstillingen har fått navnet Monty Hall, fordi det minne om et amerikansk TV-show så hette «Let’s make a deal» med programleder Monty Hall. (På nettet kan du lesa møje merr om Monty Hall-spørsmålet.)

Marilyn skreiv at det svare seg å skifta te dør nr. 2, og fekk sinte svar fra leserne. Men Marilyn holdt på sitt. Då engasjerte stadig flerne seg – te og med matematikere av høy akademisk byrd heiv seg på protestene. «Det e ikkje vits i å skifta dør. Når ein dør e vekke, e der 50 % sjans for begge de to andre,» sa hylekoret.

Dåkker så fortsatt e uenige, bes ta kontakt med damen.

Marilyn, fortsatt med ein IQ på 230 når me runde av oppøve, lod seg ikkje rokka. Hu forklarte: «Når du velge dør nr. 1, har du 33 % sjans for å vinna ein bil. Det betyr at der e 67 % sjans for at bilen står bag dør 2 eller 3. Dette forandre seg ikkje. Når dør 3 e åbna, har fortsatt dør 1 sine 33 %, mens dør 2 og 3 har 67 %. Tar me vekk dør 3, e de 67 prosentene nå samla bag dør nr. 2, og det svare seg å skifta.»

Sagt på ein aen måde: Sannsynligheden for å velga riktig dør fysste gangen, e 1 te 3. Då miste du bilen hvis du bytte dør. Men sannsynligheden for å velga feil dør fysste gangen, e 2 te 3, og då vinne du bilen hvis du skifte dør. Siden 2/3 e et større tall så gjer bedre sjans enn 1/3, bør du bytta dør.

De så ikkje e med på den, bør lesa dette om igjen – roligt.

Då matematikkprofessorene hadda krangla om Monty Hall-problemet i flerne år (!), gjekk der gradvis et lys opp for de fleste. I dag e der full enighed om at Marilyn har heilt rett.

Ein aen problemstilling blir ofte brukt for å belysa svaret te Marilyn. I ein bolle med 100 lodd vil ett av loddene gje gevinst. Ett lodd blir tatt opp av bollen med bagsiå opp og lagt i ein skuff uden at någen vett om det e vinnarloddet. Dermed e det 1 % sjans for at vinnarloddet e i skuffen, og 99 % sjans for at det fortsatt e i bollen. Så fjernes 98 av loddene i bollen – adle va uden gevinst. Med kun ett lodd igjen i bollen, blir du bedt om å velga: Loddet i bollen eller loddet i skuffen. Ka gjør du?

Svaret e at du ska velga loddet i bollen – der ligge fortsatt 99 % av vinnarsjansen. Loddet i skuffen hadde bare 1 % mulighed, og det forandre seg ikkje. De aller fleste vil sei at då 98 lodd va eliminert, e der 50/50 sjanse mydlå de siste to loddene, men det e altså ikkje tilfelle.

Dåkker så fortsatt e uenige, bes ta kontakt med damen. Lykke te!

Mer fra: Debatt