Debatt

Slik vil Venstre løse de fem utfordringene i videregående opplæring

Regjeringen gjennomfører nå en historisk reform for videregående skoler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Venstre og regjeringen gjennomfører nå en historisk reform for videregående opplæring. Målet er en skole som bedre tilpasset arbeidslivet og elevenes behov.

Debatten om Venstre og regjeringen sin fullføringsreform har vært preget av misforståelser og fra opposisjonspartiene i Stortinget argumenteres det mot påståtte forhold som faktisk ikke finnes i reformen. Det er beklagelig at debatten om en så viktig reform ikke kan gjennomføres med bakgrunn i det faktiske innholdet som er foreslått. Noen ganger undres jeg om dette skjer fordi det er valgår, og noen derfor synes det er en god idé å tillegge regjeringspartiene intensjoner de faktisk ikke har.

Flere har eksempelvis hevdet at enkelte fag skal fjernes fra videregående opplæring. Dette er ikke riktig. Historie og samfunnsfag fjernes ikke. Det er ingen fag som fjernes. Det som derimot er foreslått av Venstre og regjeringen er en utredning omkring timetall og fagsammensetningen i den videregående opplæringen.

Hovedutfordringene som fullføringsreformen søker å svare på kan oppsummeres i fem hovedpunkter:

1. De som trenger mer faglig støtte må få det.

En gjennomsnittlig elev som starter på videregående, har et karaktersnitt på rundt 4 fra ungdomsskolen. Blant dem som har et snitt på under 3, eller som mangler vurdering i mer enn halvparten av fagene fra ungdomsskolen, fullfører bare fire av ti videregående.

I dag har man en lovfestet rett til tre års videregående opplæring, men man har ingen rett til opplæring fram til man fullfører.

Hvert år mister over 5000 elever retten til videregående opplæring fordi de ikke greier å fullføre innen tre år, eller den tiden som er fastsatt i læreplanen. I Rogaland er det hvert år over 400 av disse elevene. Unntakene er snevre. Nå vil regjeringen endre dette:

Uansett hvor lang tid det tar, skal hver enkelt elev nå få en reell mulighet til å fullføre og bestå. Vi kaller det en fullføringsrett, og den utgjør kjernen i fullføringsreformen.

2. Videregående opplæring må bli bedre tilpasset mangfoldet blant elevene og de ulike utfordringene de har.

Psykiske problemer, sykdom eller en vanskelig hjemmesituasjon kan også påvirke muligheten til å fullføre og bestå. Venstre og regjeringen vil derfor gi fylkeskommunen en plikt til å samarbeide med kommunen om overgangen fra ungdomsskolen. Elever med mye fravær, eller står i fare for å falle fra, må få tett og systematisk oppfølging.

Fullføringsreformen vil gi folk en ny sjanse i videregående opplæring

—  

3. Elevene skal gjøres bedre forberedt på videre studier og framtidens arbeidsliv.

Tre av fem elever sier de ikke er godt forberedt på de akademiske kravene de møter i høyere utdanning. Høyere utdanning krever at man kan lese og analysere komplekst stoff, tenke kritisk og jobbe selvstendig. Vi vil derfor legge til rette for mer fordypning og gi elevene mer frihet til å velge hva de vil fordype seg i.

4. Fagopplæringen må dekke elevenes og arbeidslivets behov bedre enn i dag.

Beregninger fra SSB viser at vi kan komme til å mangle nesten 90 000 fagarbeidere om knappe femten år. Behovet er stort, allerede i dag.

Likevel har bare 41 prosent av dem som begynner på yrkesfag tatt fagbrev seks år senere. Det tallet må opp. Også på yrkesfag ønsker vi å kutte i antall fellesfag, og gi elevene mer fleksibilitet og fordypning. Gir vi elevene tillit og mulighet til å forfølge sine interesser, vil motivasjonen også følge med.

5. Fullføringsreformen skal gi en bedre videregående opplæring for voksne.

Den videregående skolen bør være en arena for å lære hele livet. I dag er det rundt 500.000 voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående. Ved å innføre en fullføringsrett for disse, vil Venstre og regjeringen dermed gjøre veien tilbake til videregående mye kortere for voksne som har brukt opp retten sin tidligere. Det skal være mulig å ta opp igjen videregående selv om du har familie, jobb og en travel hverdag.

Venstre tar problemene elever og voksne møter i videregående opplæring i dag på alvor. Tiden er overmoden for en reform. Å skape en moderne skole og utdanningssystem har høyeste prioritet.

Tiltakene Venstre og regjeringen nå kommer med, skal bidra til målet om at 9 av 10 fullfører innen 2030. Fullføringsreformen vil gi folk en ny sjanse i videregående opplæring, og med det større frihet og flere muligheter i livet.