Å lære seg språket i landet man bor i er inngangsbilletten til et liv hvor man lettere blir en del av samfunnet, kommer i kontakt med flere og øker mulighetene for å få jobb. Å snakke språket åpner mange dører, likevel ser vi stadig at mange har bodd i landet i årevis helt uten norskkunnskaper. Frp mener det er et personlig ansvar å lære seg norsk, og synes ikke det er for mye forlangt at personer med permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap lærer seg språket i landet de skal bo i, og ikke minst at de lærer dette videre til sine barn.
For et snaut år siden fikk vi gjennomslag i Stortinget for å «innføre en plikt for kommunene til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart for å identifisere barn som har behov for nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper». Dette ble dessverre nedstemt av alle de rødgrønne partiene, men fikk flertall fordi regjeringspartiene og Frp mente det er viktig å fange opp tidligere de som ellers risikerer å bli hengende etter både faglig og sosialt fordi de ikke kan norsk godt nok.
[ Med sans for polferder og fruer ]
Norge bruker snart en milliard i året på å tilby tolketjenester gratis, utgiftene har nesten doblet seg på 6 år. Derfor foreslo Frp før påske at folk som har bodd lenge i Norge må betale for tolk selv. Har man bodd her mer enn fem år, må det kunne forventes å beherske norsk eller å klare å dekke utgiftene til eventuelt tolkebehov selv. Fremskrittspartiet ble dessverre stående alene da denne saken ble votert over i Stortinget like før påske.
For oss handler dette om å stille krav. Ved å bosette seg i Norge får man en del rettigheter på kjøpet, og derfor mener Frp også at man må ha et minimum av norskkunnskaper for å kunne få statsborgerskap. Det minste vi burde forvente er at de som bosetter seg gjør en innsats for å lære seg språket.
[ Skoler og barnehager på rødt nivå: Slik blir den nye hverdagen ]