Debatt

Bakgårdskattene må jages ut av byggebransjen

Skal vi få til en holdningsendring blant utbyggere og huseiere trengs både pisk og gulrot.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For mange gjør seg til kjeltring for et nytt kjøkken eller påbygg. Ønsket om billig oppussing hos den enkelte koster fellesskapet dyrt, og svart arbeid i byggebransjen er i ferd med å undergrave den norske samfunnsmodellen. Det er derfor på høy tid å stramme opp både lovverk og praksis slik at det blir lettere å luke bort useriøse aktører. I Stavanger må vi bli bedre til å ansvarliggjøre byggherren når reguleringsplaner godkjennes og byggetillatelser gis.

Årlig unndras flere titalls milliarder i skatt, ved at håndverkere betales svart. Gjennom svart arbeid skapes et B-lag i arbeidsmarkedet, med farlige arbeidsforhold og ulovlig lave lønninger. Uten kontrakt og skattbar inntekt står mange arbeidere også uten rettigheter som for eksempel sykelønn og pensjon. Dette er sosial dumping i stor skala, og det er ødeleggende for konkurrenter som forsøker å drive seriøst. Det er også dokumentert at mange bedrifter som driver svart har koblinger til organisert kriminalitet. Dette må vi øke bevisstheten om.

Plan- og bygningsloven er vårt viktigste verktøy for å styre byutvikling og byggesaksbehandling i ønsket retning. Dessverre har dagens regjering vært mer opptatt å uthule lovens bestemmelser for oppføring av garasjer og uthus, enn å styrke den som et verktøy i kampen mot svart arbeid og for bedre kvalitet i byggebransjen. Inntil vi har en ny regjering, blir det opp til kommunene å hamle opp med problemet. Det vil Arbeiderpartiet kjempe for at blir gjort i Stavanger.

Årlig unndras flere titalls milliarder i skatt, ved at håndverkere betales svart.

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven skal sørge for fornuftig bruk av areal og legge til rette for ny utbygging. I loven går det uttrykkelig fram at miljøhensyn er likestilt med hensynet til økonomisk utvikling. Her er det stor åpning for et skjønn som kommunen selv må utøve i planlegging og forvaltning. Det er derfor viktig å få slått fast at boligområdene i byen vår først og fremst har en verdi som gode bomiljø, ikke som økonomiske spekulasjonsobjekt.

Mye svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet knytter seg til useriøse eiendomsutviklere som opererer i småhusområdene. Oppseksjonering, simpel oppussing og rask profitt er et sykdomstegn for eiendomsmarkedet. Tilbake sitter ofte forbannede naboer og ulykkelige huskjøpere. Ansvaret for feil og mangler pulveriseres mellom utviklingsselskaper og håndverkerforetak som slås konkurs. Her må kommunen ta grep. Plan- og bygningsloven gir adgang til stille kvalifikasjonskrav til foretak som skal oppføre byggverk. Det bør bety at det kun skal benyttes fagarbeidere. At det kan stilles krav om lærlingplasser. At foretakene må kunne opprettholde et minimum av god selskapsskikk. Bakgårdskattene må jages ut av bransjen. Byggetillatelse bør kun gis til seriøse aktører.

Bedre koordinering tilsynsmyndighetene imellom og mellom myndighetene og byggebransjen er avgjørende for å få bukt med svart arbeid. I Stavanger er ordningen «Tettpå» nå etablert i samarbeid mellom kommunen, Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten. Denne innebærer at alle som sender inn en byggesøknad vil få en telefon fra Skatteetaten med veiledning for å velge seriøse håndverkere. Dette er et viktig tiltak. Skal vi få til en holdningsendring blant utbyggere og huseiere trengs både pisk og gulrot.

Mer fra: Debatt