Debatt

Bastiansens kommunale foretak

Nå som jeg har hentet frem innestemmen, avslutter jeg rolig vår kranglebonanza, og lar Stavanger Høyre få siste ord om de orker.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Stavanger — Hard Olav Bastiansen fra Stavanger Høyre svarer meg i RA den 6. april med et innlegg om kommunale foretak. Nå handlet riktignok ikke mine forrige tekster primært om disse foretakene, men de ble brukt for å illustrere ideologien bak Høyres handlinger. Bastiansens tekst er imidlertid et langt mer konstruktivt debattinnlegg enn hva Stavanger Høyre klarte å produsere ved forrige korsvei, så jeg legger gjerne bort vår raljerende kranglebonanza, og svarer ham om temaet han ønsker å debattere.

Bastiansen anerkjenner at Høyre hentet inspirasjon fra New Public Management da de kommunale foretakene ble snekret. Det er et fremskritt! Men det er neppe omsorg for brukernes erfaringer og opplevelser som er hensikten med denne styringsformen. NPM var et forsøk på å påtvinge offentlig forvaltning styringsmodeller fra det private næringslivet. Ved å organisere tjenestene som om de var bedrifter i et marked, skulle de bli lang mer effektive og rimeligere. Modellene fremmet idealer som lønnsomhet, effektivitet og konkurranse, og var ment å gi ledelsen mer effektive redskaper for å kunne detaljstyre kostnader og ressursbruk. Men resultatet ble dessverre ikke mer effektive offentlige virksomheter, snarere det motsatte. Byråkratiet este ut, og systemet ble en tvangstrøye for de ansattes faglighet.

Innsparingen er beregnet til mellom 11 og 23 millioner kroner der fjerning av bestiller-utførermodellen utgjør den desidert største besparelsen.

—  Pål Asle Pettersen - Rødt

Ut fra Bastiansens beskrivelse av de kommunale foretakene i Stavanger, virker det nesten som om de er unntakene som bekrefter regelen. De kommunale foretakene forårsaket visstnok både at tjenestene ble langt mer effektive, mindre byråkratisert, mer demokratiske, og samtlige ansatte var strålende fornøyd. Hadde ting bare vært så vel!

Bastiansen forenkler nemlig KF-saken på flere områder. Effektiviteten har riktignok økt siden foretakene ble oppretta, men det har den også for flere andre kommunale tjenester som ikke ble pressa inn i en foretaksform. PwCs rapport konkluderer dessuten med følgende: “Prosjektet har i liten grad kunnet avdekke dokumentasjon som knytter effektivitetsgevinster til foretaksmodellen som organisasjonsform.” Det finnes altså lite bevis for at foretaksmodellen i seg selv har bidratt til denne effektiviseringen.

Det rapporten derimot har kommet frem til, er at det finnes et stort potensial for å spare inn penger på disse tjenestene om en fjerner noe av byråkratiet som har oppstått som et resultat av foretaksmodellen. Innsparingen er beregnet til mellom 11 og 23 millioner kroner der fjerning av bestiller-utførermodellen utgjør den desidert største besparelsen. Så for meg fremstår rekommunalisering av foretakene mer som en avbyråkratisering enn en byråkratisering. Dette stemmer dessuten godt med kritikken styringsformen NPM har blitt utsatt for i andre sammenhenger. Bestiller-utførermodellen har nemlig ført til at det sendes tusenvis av bestillinger til og fra et bestillerkontoret. Ja, Stavanger Byggdrift KF mottok mer enn 3000 bestillinger i året, som er rundt 10 per dag! Slike fordyrende, rigide og ineffektive systemer har man i flere andre sammenhenger innsett at er lite gunstige, f.eks. i hjemmetjenesten, og neppe gir den gevinsten mange så for seg i styringssystemets barndom.

Det er imidlertid de ansatte og deres ønsker som står i sentrum av Bastiansens kritikk. Flertallet har, ifølge Bastiansen, både gått på tvers av foretakenes ønsker, og latt være å involvere de ansatte. Men som jeg nevnte i forrige tekst, fantes det langt ifra den unisone enigheten som Høyre vil ha det til. De ansatte i Natur- og Idrettsservice ønsket seg tilbake i kommunen, og flertallet av Fagforbundets medlemmer, som jo er den klart største fagforeningen for kommunalt ansatte, ønsket seg bort fra foretaksmodellen.

Tjenestetilbudet i Stavanger neppe faller i grus selv om fire kommunale foretak nå rekommunaliseres

—  Pål Asle Pettersen - Rødt

Bastiansens kritikk gir imidlertid mer mening om han med “foretakenes ønsker” mener ledelsens ønsker. Et mønster som tegner seg gjennom ansatteundersøkelser for virksomheter organisert etter bestiller-utførermodellen, er nemlig at graden av tilfredshet stiger jo lenger opp mot ledelsen en kommer. Og det er selvsagt ikke så unaturlig da mål- og resultatstyring er et nyttig redskap for en ledelse som ønsker detaljkontroll over sine ansatte og over bedriftens utgifter. Det er ikke uten grunn at modellen har blitt kritisert for å kvele de ansattes mulighet til å utøve faglig skjønn og benytte sin faglige kompetanse.

Så jeg kan berolige Bastiansen med at tjenestetilbudet i Stavanger neppe faller i grus selv om fire kommunale foretak nå rekommunaliseres, snarere tvert imot. Men vi skal selvsagt ikke falle i den fellen at alt det gode arbeidet som har blitt gjort i foretakene kastes ut med badevannet, men bidra til en prosess hvor vi tar med oss mest mulig av det positive, og forsøker å endre det som ikke har fungert like godt.

Og nå som jeg har hentet frem innestemmen, avslutter jeg rolig vår kranglebonanza, og lar Stavanger Høyre få siste ord om de orker.