Debatt

Alle barn er barn

KRONIKK: Barn som har flyktet alene til Norge er myndighetenes ansvar.

Når barn søker beskyttelse i Norge, uten sine foreldre, trenger de hjelp. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Kjersti Dybvig, kommunestyrerepresentant SV

Den kan komme helt plutselig og overraskende. Du trekker pusten dypt, og der, i et lite øyeblikk kjenner du den; lukten av vår. Og i et lite sekund lurer den deg til å fortrenge både smittetall og regjeringens varslede pressekonferanser.

Regjeringens pressekonferanser ja. I et helt år har vi fått inntrykk av at alt regjeringen gjør handler om covid-19. De presenterer smittevernregler som skal gjelde for (nesten) alle, og oppdateringer på antall smittede og vaksinerte. Det sterke, og helt klart nødvendige fokuset på pandemien har imidlertid en bakside; det fortrenger oppmerksomheten bort fra andre avgjørelser regjeringen tar. Som for eksempel å ville lovfeste diskriminering av barn mellom 15 og 18 år.

Det er dokumentert at våren varer lenger hvert eneste år. På samme måte kan det virke som om vi tåler mer urett hvert eneste år. Og der vårens lengde kan tilskrives menneskeskapte klimaforandringer, kan vår åpenbart tøyelige tåleevne tilskrives menneskeskapte holdningsforandringer. Begge deler skjer så langsomt at vi nesten ikke merker det. Men vi kan faktisk reversere begge deler, slik at vi slipper å våkne en vårmorgen i februar og oppdage at lovfestet diskriminering av mennesker har økt i det skjulte.

Barn som har flyktet alene til Norge er myndighetenes ansvar. Den som fester blikket på de enkelte ansiktene, ser mennesker. Ser ungdommene som likeverdige med våre egne ungdommer, og gir dem de samme rettighetene. Regjeringens forslag, som vil lovfeste en diskriminerende praksis, har nå vært ute på høring. Avstemningen i Stortinget skjer 27. april.

I Norge har barnevernet ansvar for alle barn som er under offentlig omsorg. Alle unntatt mindreårige flyktninger og asylsøkere. Det har lenge vært en diskriminerende praksis at Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for disse. Nå vil Solberg-regjeringen lovfeste denne praksisen.

Vi snakker om rundt 20 enslige barn som i dag bor på mottak i Norge. Det er færre enn i en skoleklasse. Ikke flere enn at vi kunne lært navnet på alle sammen. Men vi skaper anonymitet og avstand ved å kalle dem «enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år». Da gjør det liksom ingen ting at de får dårligere omsorg av det offentlige enn norske barn.

Det skal derfor bli spennende å se om KrF og Venstre vil stemme sammen med SV mot regjeringens forslag om å lovfeste denne diskrimineringen, som de ifølge egne partiprogram er imot. For begge partiene, på lik linje med SV, ønsker en ny barnevernslov som inkluderer flyktningbarna.

Den diskriminerende praksisen som Solberg-regjeringen nå vil lovfeste, er ikke saklig begrunnet. Regjeringen hevder at dagens omsorgsnivå er alderstilpasset, men det stilles ingen krav til at de ansatte på mottakene skal ha barnefaglig kompetanse. Camilla S. Engeset, som er spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna, fortalte tidligere denne måneden at det finnes flere eksempler på at grunnleggende omsorg, som nok mat og nok søvn, ikke er sikret på mottakene.

Norges praksis er flere ganger blitt kritisert av FN.

—  -

Norges praksis på dette området er flere ganger blitt kritisert av FN, uten at det ser ut til å påvirke saken. Det er derfor viktig å våkne her, slik at ikke loven blir vedtatt i det stille, og ingen fikk med seg hvordan det egentlig skjedde, fordi nyhetsbildet først og fremst er fokusert på regjeringens koronatiltak.

Når barn søker beskyttelse i Norge, uten sine foreldre, trenger de hjelp. De trenger faglig kvalifiserte voksne som kan hjelpe dem med å bearbeide vonde og vanskelige livserfaringer, og som kan gi dem støtte og omsorg til å klare seg best mulig videre i livet.

Det stilles krav til barnevernets omsorgstilbud. De som arbeider her skal ha konkret definerte kvalifikasjoner knyttet til arbeid med barn, det stilles krav til antall ansatte, og det skal komme uavhengige tilsyn for å sikre at barna får den omsorgen de har krav på. Regjeringen synes å tro at de mindreårige flyktningene på magisk vis skal klare seg helt selv, i dette «alderstilpassede» omsorgstilbudet under UDI. Flyktningebarna synes først og fremst å være flyktninger, deretter barn, skriver Heidi W. Djup, psykologspesialist og medlem av Menneskerettighetsutvalget til Norsk Psykologforening. «Alle barn, også alle enslige mindreårige asylsøkere, skal ha rett på samme omsorg fra barnevernet som norske barn», står det i programmet til SV.

Institutt for samfunnsforskning har gjort en levekårsundersøkelse knyttet til mindreårige i asylmottak. Her understrekes det at disse barna er den mest sårbare gruppen beboere, og en foreslår både å lovregulere mottaksforholdene og å innføre en norm for bostandard. Det er flere ganger dokumentert at omsorgstilbudet under UDI ikke er tilfredsstillende, og barnevernet har mottatt mange bekymringsmeldinger om dette. Både barneombudet og Redd Barna har reist kritikk mot statens rolle som vedtaksmyndighet, plasseringsmyndighet, omsorgsansvarlig og kontraktoppfølger for omsorgen. Det er mildt sagt lite tillitvekkende.

I tillegg har en de siste årene hatt en økning i avslag på søknader fra mindreårige asylsøkere, uttransportering av disse, og økt bruk av midlertidige oppholdstillatelser. Samtidig ser en økende uvilje mot å ta imot mindreårige flyktninger. Og den konstante usikkerheten knyttet til juridisk status, manglende mulighet til å planlegge eller å ha innvirkning på sin egen framtid, samt det å stadig se venner bli hentet for utsendelse, skaper et umenneskelig mentalt press.

I snart tretti år har en i Norge forsket på omsorgstilbudet til denne gruppen, men profesjonelle råd fra barnefaglige eksperter er i liten grad blitt vektlagt. Og nå vil altså regjeringen lovfeste de dårligste erfaringene knyttet til det statlige omsorgsansvaret.

Hvis vi ikke protesterer, vil vi garantert våkne en vårmorgen i februar og oppdage at lovfestet diskriminering av mennesker finnes på flere felt. Vi må derfor gjøre alt vi kan for å slippe å komme dit! Og det gjør vi best ved å stemme på et parti som både er rødt og grønt!

Mer fra: Debatt