Debatt

BYSAM – BYplanlegging og SAMfunnssikkerhet – henger sammen

Byer er komplekse og uferdige organismer som gir store muligheter for forbedring og utvikling. Det motsatte blir stagnasjon.

Kvikkleireraset i Gjerdrum er dessverre et godt eksempel på hvor viktig risikostyring og samfunnssikkerhet er i byplanleggingen, skriver professorene Harald N. Røstvik og Odd Einar Falnes Olsen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Byer kan være trygge eller utrygge steder. Hvor trygg en by vil være er ikke tilfeldig. Planlegging av nye og oppgradering av gamle byområder kan skape nye risikoer eller redusere risikoer for ulykker, kriminalitet, og skape betingelser for trygge sosiale forhold og en god helse. Byenes utforming vil i framtida være blant de viktigste faktorene vi kan påvirke for å skape et tryggere samfunn og et bedre liv for befolkningen. Samtidig som kunnskaper om samfunnssikkerhet kan være avgjørende for å skape en mindre risikofylt byutvikling. Kunnskaper om byplanlegging og samfunnssikkerhet burde med andre ord være integrert i hverandre. Det beste stedet å starte er å skape utdanningstilbud som kan ivareta en god byutvikling og samfunnssikkerhet samtidig.

By- og regionplanlegging har lange tradisjoner som eget fagområde, og samfunnssikkerhet har også etablert seg som et anerkjent fagfelt. Men det har inntil nå ikke vært utdanningstilbud som systematisk har arbeidet med sammenhengene eller den gjensidige avhengigheten mellom dem. Det har UiS gjort noe med og etablert et nytt 3-årig bachelorstudium innen byplanlegging og samfunnssikkerhet – BYSAM – fra høsten 2021. Å etablere nye studier på et universitet er en prosess som tar mange år og man må har eksterne folk fra akademia, næringsliv og offentlig forvaltning til å evaluere planene. Disse er nå akseptert.

Et av de åpenbare områdene hvor det er stort behov for kompetanse er håndtering av klimarisiko. Klima­endringer vil skape store byplan- og sikkerhetsutfordringer. Dette vil man ta høyde for i studiet ved å adressere vindutsatte steder, skred og flom. Hvert år ser vi konsekvensene av at boligbygging eller transportårer er lagt til områder som er utsatt for flom eller skred. Hvor godt sikret vi vil være overfor klimaendringer eller andre naturhendelser vil avgjøres på planleggingsstadiet. Kvikkleireraset i Gjerdrum er dessverre et godt eksempel på hvor viktig risikostyring og samfunnssikkerhet er i byplanleggingen.

Flertallet av verdens befolkning bor nå i byer, og andelen vil vokse sterkt de neste tiårene.

Digitalisering av sikkerhetsarbeidet i byområder blir stadig viktigere, men utvikling av digitale løsninger for å håndtere risiko har mange betenkelige sider. Digitale overvåkingssystemer for å kunne følge med på konsekvenser av klimaendringer eller forurensning av luft eller vann er allerede godt utviklet og lite kontroversielt. Det samme gjelder digitale løsninger for bedre utnyttelse av f.eks. energi i byområder. Mer betenkelig kan digital overvåking av befolkningens oppholdssteder og atferd være. Overvåkings kameraer finnes etter hvert over alt, men har til nå vært installasjoner som bare kan brukes til å oppklare hva som allerede har skjedd. Det utvikles nå digitale løsninger som kan «avsløre» potensielle forbrytere før noe har skjedd basert på utseende og oppførsel. Dette har store etiske implikasjoner som bør være en naturlig del av utdanningen til fremtidige byplanleggere som også er sikkerhetseksperter.

Helsemessige konsekvenser av dårlig byplanlegging handler om risikoforståelse og om føre-var prinsippet. Radon­gasser er kreftfremkallende. I dag har vi gode radonkart, men har vi gode nok risikovurderinger av hvor det er trygt å bo og hvor det er helsefarlig? Det samme gjelder for luftkvalitet. Støy- og lysforurensing plager mange. Både mennesker og dyr. Hvordan kan vi finne en bedre balanse mellom nytte, behov og plage? Dette er både et byplan- og et sikkerhetsspørsmål. Integrering av byplanlegging og samfunnssikkerhet kan utvikle ny bevissthet om helsefarene forbundet med byutvikling, og hvordan forebygging kan integreres helt fra planstadiet.

Terrorsikring og kriminalitetsforebygging griper også inn i både byplanleggingen og samfunnssikkerheten. Hvor og hvordan sikrer man seg mot terror uten å gjøre byen om til en festning? Kan utsatte områder sikres på en elegant og nesten usynlig måte som skaper trivsel i stedet for fremmedgjøring. Og hvordan skal man unngå at det vokser fram byområder som skaper gettoer der folk lever i fattigdom, der kriminaliteten er stor og ungene vokser opp i et miljø som ikke gir håp for framtida. En mer tverrfaglig kompetanse vil bedre balansere sikkerhet med privatliv og frihet.

Pandemien vi gjennomlever endrer måtene vi tenker på. Den endrer vår bruk av transportsystemer, kontorer og boliger. Den endrer måten vi vurderer risiko på. Kanskje ligger det samtidig her noen spennende løsninger for framtida. Litt mer bruk av hjemmekontor en dag eller to i uka og flere digitale møter kan skape mindre trafikk og et bedre bymiljø. Vi kan få et mer bærekraftig transportsystem og triveligere byrom hvis vi lærer av pandemien. Samtidig som vi må ta lærdom av alle de negative sidene ved å arbeide i isolasjon som nå kommer til syne etter et år med nedstengninger. Dette krever kompetanse både i hvordan vi utformer byene og hvilke risikoer som kan skapes eller reduseres. Derfor er det på tide at det nå startes en utdanning i nettopp kombinasjonen av byplanlegging og samfunnssikkerhet. Kommunene, bedrifter, forsikringsselskaper og regjeringen har uttrykt behov for mer tverrfaglighet. UiS har tatt utfordringen og er først ute i landet.