Ekkokammeret i norsk kraftbransje, inkludert konsulentfirma, media og politikere, roper nå så samstemt og så høyt at det politisk interesserte Norge kun hører to ord: Elektrifisering og Klima. Men hvordan kan det være mulig å definere Norge som en «klimaversting» når vi er det landet i verden som er kommet lengst, ikke bare når det gjelder elektrifisering, men også når det gjelder produksjon og bruk av fornybar energi? Er det virkelig Norge som er problemet?
Den foreslåtte elektrifiseringen av Norge er i realiteten ikke bare en overdrivelse, men i stor grad en skivebom.
—
For å ta konklusjonen først: Den foreslåtte elektrifiseringen av Norge er i realiteten ikke bare en overdrivelse, men i stor grad en skivebom, dels fordi klimaarbeidet i Norge allerede er kommet vesentlig lenger hos oss enn i alle andre land, og dels fordi klimaarbeidet ellers i verden langt på vei står i stampe. Dersom Norge skal investere mer i kostbar, fornybar energi, må de «grønne» investeringene globalt økes vesentlig. Det har liten hensikt å ødelegge Norge med «klimatiltak», når verdens klimagassutslipp likevel bare øker og øker.
Elektrifiseringstiltakene i Norge fremmes derfor av helt andre grunner enn hensynet til det globale klimaet. Elektrifiseringen planlegges blant annet for at det skal oppstå energimangel i Norge slik at behovet for norsk vindkraft kan bli «nødvendig». Samme virkning har de to nye eksportkablene til EU som settes i drift i år. Målet er å administrere fram et så stort kraftunderskudd at utbygging av minst 10.000 vindturbiner langs kysten og i fjellet skal «tvinge seg fram».
Utslippene fra bygg og tjenesteyting, fiske, jordbruk og husholdninger er ifølge Statnett ganske små, og krever lite ny kraft (3 TWh). Det er viktig at man er klar over dette. De norske CO2-utslippene kommer først og fremst fra transport på land/sjø og fra industrien. For å elektrifisere hele transportsektoren trengs (ifølge Statnett) ca. 22 TWh ny energi, mens «industrien» angivelig trenger 54 TWh ny energi – av dette gjelder 33 TWh elektrifisering av sokkelen (årlig utslipp derfra: 14 av Norges 50 mill. tonn CO2), ifølge Statnett og SSB. Men elektrifiseringen av sokkelen betyr som kjent ingenting for de globale klimagassutslippene.
Maksimumstallene for elektrifisering av Norge er altså i utgangspunktet et behov på 3+22+21=46 TWh ny fornybar energi (tallene blir i praksis mindre fordi elektrisitet er en mer effektiv energi enn fossil energi). I tillegg kommer naturligvis eksporten av kraft til EU (kapasiteten er minst 50-60 TWh) og ny industri – batterifabrikker, datasentre osv. som vi kreve et stort, men ukjent kraftbehov. Vi ser altså at kraftnæringen og industrien innbiller seg at Norge må nesten fordoble vår fornybare energi, altså hinsides enhver fornuft.
Nå skal man være oppmerksom på at mye av den fossile energien som i dag brukes av norsk industri og i transportsektoren ikke kan erstattes av elektrisitet fra vannkraft eller sol/vind. Man må i stedet bruke hydrogen/ammoniakk, i praksis lagd av naturgass. I litteraturen fra SINTEF, Norsk industri, Veritas og Regjeringens nye «hydrogenstrategi» finnes det omtrent ingen opplysninger om hvor mye av de 46 TWh som kan erstattes av hydrogen. Jeg har gått gjennom informasjonen i de fire dokumentene. En del fossil energi lar seg rett og slett ikke erstatte, mens noe vil kunne erstattes av hydrogen og (kanskje) ammoniakk. Den resten som kan erstattes av elektrisitet er derfor nokså begrenset, trolig et sted mellom 10 og 15 TWh. Og denne energien er det enkelt å skaffe – vårt årlige kraftoverskudd er på 0-20 TWh, og mulighetene for energieffektivisering og oppgradering av eksisterende kraftanlegg er store.
Elektrifiseringen av Norge er altså en primitiv strategi som grenser til humbug.
—
Elektrifiseringen av Norge er altså en primitiv strategi som grenser til humbug. Siktemålet er å bygge ut mye kostbar, ustabil og unødvendig vindkraft i Norge. Planen er at norske strømkunder skal finansiere både elektrifiseringen av Norge og raseringen av norsk natur gjennom økt strømpris og økt nettleie. De fleste har allerede fått nok.