Debatt

Dessverre er det ofte slik at fattigdom går i arv

Barn skal ikke måtte lide for foreldrenes økonomiske problemer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Marie Ljones Brekke, KrF

Det å ikke kunne delta i bursdager eller gå på fritidsaktiviteter er dessverre en del av hverdagen til mange barn. Forventningene til materiell velstand er gjerne enda større nå enn for noen år tilbake. Manglende mulighet til å delta på ulike aktiviteter blir gjerne tydeligere i et samfunn hvor det meste skal dokumenteres på sosiale media. Å vokse opp familier med økonomiske utfordringer gir barn færre muligheter enn sine jevnaldrende til å skape et godt liv for seg selv.

Dessverre er det ofte sånn at fattigdom går i arv. For å forebygge at fattigdom overføres til neste generasjon, er det avgjørende at barn og ungdom i denne gruppen kan delta på lik linje med andre barn – i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, nabolag, sivilsamfunn og i arbeidslivet. Da må vi hindre at de økonomiske kostnadene ved å delta ikke blir for høye. Et enkelt grep kan være å ta initiativ til bursdager der gaven er deltakelse og noen fine ord. Tiden hvor alle må kjøpe noe krimskrams for å kunne delta i en bursdag er forhåpentligvis snart historie. Opprettholdelse av gratisprinsippet i skolen er også viktig for veldig mange barn.

LES OGSÅ: – Det er nok fattige barn i Sandnes til å fylle tre barneskoler

Det finnes heldigvis en god del ordninger for familier som sliter med dårlig økonomi. For å løfte flest mulig ut av fattigdom må både nasjonale og kommunale ordninger samkjøres og forbedres slik at de treffes flest mulig. Regjeringen har i flere statsbudsjett prioritert de som har aller minst. Forbrukerøkonom i Danske Bank slo fast at lavinntektsfamiliene var blant fjorårets budsjettvinnere, og mente at disse familiene ville merke endringene i statsbudsjettet mest. Dette vil være et veldig viktig område for KrF å prioritere også i kommende statsbudsjett. 
Den viktigste jobben regjeringen har, er å få de mange tusen foreldrene som står utenfor arbeid tilbake på jobb. Arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom. For den enkelte gir deltakelse i arbeidslivet økonomisk selvstendighet, tilhørighet og sosialt nettverk.

En families økonomi skal ikke stå i veien for at barn skal bli en del av fellesskapet og oppleve mestring og inkludering. KrF har de siste årene jobbet fram en viktig økning i barnetrygden. Undersøkelser viser at barnetrygden er den ordningen som fungerer best for å gi barn og unge i lavinntektsfamilier bedre muligheter for deltakelse. Det er også viktig at denne økningen ikke forsvinner i avregning av sosialhjelp, men at økningen faktisk kommer de som trenger det til gode.

LES OGSÅ: 86,1 prosent flere fattige barn i én bydel: Se tall og årsaker

Det er dypt urettferdig at noen barn og unge har færre muligheter enn sine jevnaldrende til å skape et godt liv, bare fordi foreldrene tjener mindre enn andre, fordi de har en aleneforelder, har sykdom i familien eller fordi foreldrene er fra et annet land og ikke har fast arbeid. Dette handler om nærmere 111 000 barn i Norge som vi ikke har råd til å la være å satse på.

Kampen for barn i familier med dårlig økonomi handler ikke bare om gode økonomiske ordninger. Det handler i stor grad om medmenneskelighet, inkludering og gode muligheter for utdanning og senere arbeidsliv. 
Hvilken familie man er født inn i kan ingen politikere styre. Å ta bort økonomiske hinder for deltakelse kan man derimot gjøre noe med.

Mer fra: Debatt