Debatt

Takk og pris for friområdene våre

KRONIKK: Tilgangen til bynære friområder er et gode som gjør at mange kan være ute samtidig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Paal Kloster, 2. kandidat til Stortinget for Rogaland SV, Kommunestyrerepresentant for Stavanger SV

De siste ukene har det kalde og fine vinterværet gitt oss gleden av å kunne gå på ski og skøyter, også i Stavanger. Ute på nybrøyta baner på Mosvatnet eller Litle Stokkavatn har vi kunnet se byens friområder fra synsvinkler som er uvante for mange. Det som også slår meg når jeg er midt ute på isen, er at det er som om omgivelsene har vokst og blitt større. Særlig sterk blir denne opplevelsen når isen på Store Stokkavatn en sjelden gang legger seg og blir tjukk nok til at vi slipper utpå. Da er det som om vi har fått over to kvadratkilometer mer friareal å boltre oss på. Siste gang dette vatnet hadde de nødvendige tretten centimeterne med is var i 2013.

KRONIKK: Ap styrker klimasatsingen med å redde mat

Nå, under pandemien, er tilgangen til de bynære friarealene et gode som gjør at vi kan være mange ute og samtidig holde avstand til hverandre for å unngå smitte. Det er lett å ta friareal-godene for gitt. Skulle vi ha satt i gang arbeidet med å skaffe til veie disse områdene i dag, er jeg redd for at et flertall i kommunestyret og kommuneadministrasjonen hadde ropt i kor; at dette har vi ikke råd til. Men hvordan var det da mulig for Stavanger å skaffe til veie alle friområdene i kommunen inklusive områdene rundt Litle og Store Stokkavatn?

Dette handler om utviklingen på eiendomsprisen i Norge. Oppblåste eiendomspriser i pressområdene er ikke samfunnstjenlig. Vi trenger nye og bedre verktøy som gjør det mulig å gjennomføre god bolig- og byutvikling og skaffe til veie nødvendige arealer til boliger, skoler, barnehager og – ikke minst - friområder. SV arbeider hardt for at dette skal bli mulig.

Forrige gang norske kommuner ble slått sammen var i 1965. Stavanger, Madla og mesteparten av Hetland ble til sammen den nye storkommunen Stavanger. Bygningsloven fra 1966 krevde at hver kommune skulle lage en generalplan, som var forløperen til det som fra 1985 kalles kommuneplan. Arbeidet med å planlegge friområder hadde startet tidligere, men nå ble friområdestrukturen i de tre tidligere kommunene koblet sammen i en overordnet plan. 
Reguleringsplanen for området rundt Store Stokkavatn ble endelig vedtatt av Stavanger bystyre i november 1977, og ga kommunen hjemmel til å erverve eiendommene som ble regulert til friområde. Den gangen var det få som lurte på om vi hadde råd til dette. Det er litt rart å tenke på at det var Arne Rettedal, som var byens høyreordfører i årene 1965-67 og 1972-81, som gikk i spissen for å skaffe friareal til den stadig voksende befolkningen. Men planleggerne og politikerne hadde nok kunnskap om hvor viktige friområder er for trivsel og folkehelse, også den gangen.
Eiendomsprisene i kommunen var lave, og særlig områder som ble planlagt og regulert til friområder ble priset svært lavt når kommunen skulle betale grunneierne for arealene. I tillegg ga konsesjonsloven kommunene forkjøpsrett når eiendommer ble lagt ut for salg. Stavanger brukte denne retten aktivt, og kjøpte arealer til nyttige formål i hele kommunen, helt til lovbestemmelsen ble opphevet i 2001. Etter dette har kommunen måttet konkurrere i et helkommersielt eiendomsmarked med andre aktører for å skaffe nytt areal. Det er derfor i økende grad private eiendomsutviklere som nå inngår kjøps- eller opsjonsavtaler med grunneiere.

DEBATT: Stortinget utfordrer dagligvaremakta

Den sterke befolkningsveksten, særlig i årene fra 2005 til 2014, førte til sterk konkurranse i eiendomsmarkedet og en vanvittig prisvekst på all eiendom. Vi har hatt saker i de siste årene som viser at det har blitt svært vanskelig og i noen tilfeller nærmest umulig å skaffe til veie areal til nye friområder. Særlig har framføringen av turveien i Gauselvågen vist oss hvordan det kommer til å bli i tida framover, dersom det ikke tas politiske grep for å snu prisutviklingen.

Vi skal være glade for alle de kommunale arealene som ble skaffet til veie i årene fram til 2001. Dette gjør det mulig å gjennomføre iallfall noen utbygginger på kommunens premisser, for eksempel i Jåttåvågen, for å dekke befolkningens behov. SV arbeider intenst for å for å motvirke de usosiale konsekvensene av den lite samfunnstjenlige prisutviklingen på eiendom. Vi vil skaffe til veie nye verktøy for å oppnå dette, og i tillegg gjeninnføre bestemmelsen i konsesjonsloven om kommunal forkjøpsrett på areal.

LEDER: Bør Oslo krympes?

Mer fra: Debatt