Debatt

Nytt år og ny lov om trossamfunn

DEBATT: Den nye loven er siste ledd i en prosess som har gjort Den norske kirke til en frittstående institusjon og aktør i sivilsamfunnet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger bispedømme

1. januar ble kirkeloven byttet ut med en ny lov om trossamfunn. Relasjonen mellom menighetene og kommunene ble ikke endret ved den nye loven, kommunenes og statens finansieringsansvar for menighetenes arbeid er som før. Trossamfunnsloven krever likevel at kommunene i enda større grad enn før, er bevisst sitt ansvar for Den norske kirke og andre trossamfunn.

Noe av den største gleden ved å være biskop, er å komme på besøk til menighetene og bli kjent med folk og arbeid som gjøres der. Biskopen er på visitas i den enkelte menighet i bispedømmet hvert åttende år, for å føre tilsyn med den kirkelige virksomheten. I disse besøkene er det alltid lagt inn et møte med kommuneledelsen. Så langt har mine møter i denne sammenhengen understreket en gjensidig forståelse av at Den norske kirke og lokalsamfunnet spiller på lag. Samtalene med kommuneadministrasjon og lokalpolitikere er viktige for å bli kjent, og også for å orientere hverandre om særlige utfordringer som kan løses sammen.

DEBATT: Pandemien skaper fattigdom

Stavanger bispedømme har 90 menigheter. Stabene og stedene er forskjellige, men alle menighetene har frivillige, tillitsvalgte og ansatte som bidrar til å bygge gode lokalmiljø for alle generasjoner. Menighetens samlinger, både søndagsgudstjenester og ulike tiltak gjennom uka, er med på å skape gode og trygge naboskap. Når et lokalsamfunn rammes av tunge slag, er kirken et naturlig samlingssted som kan favne både fortvilelse og trøst.

Et bredt kirkelig barne- og ungdomsarbeid med god kvalitet og fokus på livstolkning og livsmestring, virker forebyggende og som en god ramme i krevende situasjoner. Kirkens diakonale arbeid inn mot ensomme, eldre og andre sårbare grupper, er med å heve livskvaliteten for mange i en hel kommune. Kulturtilbudet i en menighet, både det ukentlige og gjennom konserter og andre kulturarrangement, løfter og beriker alle de tusener som bidrar og bruker det. Medlemsundersøkelser viser at diakoni, kultur og at det at kommunen tar godt vare på kirkebyggene, er noe av det viktigste for de over 320.000 medlemmene i Den norske kirke i Rogaland.

Årsmeldinger, hjemmesider og Facebook-sider gir et godt innblikk i arbeidet som drives i menighetene. Bruk gjerne denne overgangen til nytt lovverk til å bli enda bedre kjent med kirken!

Virksomheten til Den norske kirke har fram til årsskiftet hovedsakelig vært regulert av en egen kirkelov. 1. januar gikk denne ut, og Den norske kirke reguleres som alle andre tros- og livssynssamfunn av den nye trossamfunnsloven. Den nye loven er siste ledd i en årelang prosess som har gjort Den norske kirke til en frittstående institusjon og aktør i sivilsamfunnet. Kirken er ikke lenger en del av det statlige apparatet, men sidestilt med andre tros- og livssynssamfunn.

Barne- og familiedepartementet har i et brev til kommunene gjort oppmerksom på at den nye loven ikke endrer den modellen samfunnet til nå har hatt for understøttelse av tros- og livssynssamfunn. Den nye loven forutsetter en delt finansiering mellom stat og kommune. Over­gangen til et nytt lovverk endrer heller ikke kommunenes forpliktelser. Ramme­til­skuddet fra staten til understøttelse av tros- og livssynssamfunn står fast, «hvilket tilsier en statlig forventning om videreført ressursinnsats» ifølge brevet til kommunene.

DEBATT: Gjør mer for dem som sliter, Erna Solberg!

Jeg gleder meg til visitasene i 2021 og møter med kommuneledelsen, og ser fram til fortsatt godt samarbeid til det beste for folk i Rogaland!

Mer fra: Debatt