Av Signe Bøe Trodahl, leder, Kirkens SOS Rogaland
Regjeringen varslet i juni at det i løpet av høsten vil legges fram en handlingsplan for forebygging av selvmord. Denne planen vil ha en nullvisjon for selvmord i landet vårt.
– En nullvisjon er en verdi. Det er en visjon vi ikke skal tape av syne selv om veien dit er lang og krevende. Vi må arbeide ut fra at vi ikke har noen å miste, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Kirkens SOS er glade for at det å forebygge selvmord er løftet opp som en problematikk regjeringen tar så på alvor at de innfører en nullvisjon. Vi opplever at det både er en anerkjennelse av at vi i Norge ikke har lyktes godt med å få ned selvmordstallene, samtidig som det er en sterk forpliktelse til å jobbe hardt og langsiktig for å forhindre at flere mennesker tar sitt eget liv.
Er det da riktig med en nullvisjon? Er det ikke en menneskerett å få ta sitt eget liv? Som en sa: – Det å vite at jeg kunne avslutte livet mitt når som helst var en forløsende tanke når jeg hadde det så vanskelig. Vi tror ikke at en nullvisjon for selvmord i seg selv løser årsakene til hvorfor så mange tar livet sitt i landet vårt, men vi har tro på at en slik visjon kan bidra til å få politikerne til å ta problemet mer på alvor og gjøre hva de kan for å få redusert antall selvmord. En nullvisjon er også et sterkt politisk budskap om at vi ikke har noen å miste, og at alle liv er verdifulle. Antall selvmord har de siste årene vært bortimot tre ganger så høyt som antallet dødsulykker i trafikken, hvor en nullvisjon ser ut til å ha hatt positiv effekt.
I Kirkens SOS snakker vi daglig med mennesker som kjemper for å holde seg i live. Vi hører om selvmordstanker og hører hvor komplekst og utfordrende det kan være å finne ut hvordan vi skal leve. Alvorlig psykisk sykdom kan være dødelig, en nullvisjon i seg selv endrer ikke det. Men vi må håpe at en nullvisjon bidrar, ikke bare til å styrke innsatsen og fokuset i samfunnet, men at det kan bidra til at den enkelte opplever det enklere å overleve. Vi er urolige for at vi kan komme til å snakke om nullvisjonen på en måte som gjør at noen oppfatter det mer som nulltoleranse. Det er nok tabu, skam og ubehag ved å ikke takle livet – uten en visjon om at selvmord ikke skal forekomme.
Kirkens SOS er opptatt av at nullvisjonen åpner for de gode samtalene rundt selvmord og at vi fortsetter arbeidet med å gjøre det mindre tabu å oppsøke hjelp og snakke om egne selvmordstanker. Vi håper det vil komme tydelig fram at en nullvisjon er nettopp en verdi og et veivalg – og at det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss.
Å høre at noen en kjenner og er glad i ikke vil leve lenger, er en tøff opplevelse. En slik situasjon er ofte vanskelig å takle, og det er derfor viktig å vite hva en skal si og gjøre for å best mulig kunne tåle å stå i en slik situasjon.
– Når en har det som tøffest blir man blind på virkeligheten og alle som er glade i en, er det flere som sier når de ser tilbake på hvordan livet opplevdes da det stormet som verst. Mørket kan være så overveldende at selvmord kan oppleves som eneste utvei. Men det finnes ofte en utvei, noe Maud Angelica Behn understreket så flott i sin fars begravelse:
– Jeg vil bare si til alle som har gått gjennom psykisk sykdom, at det finnes alltid en utvei, selv om det ikke føles sånn, sa hun.
Årets fokus for Verdensdagen for selvmordsforebygging den 10. september er å stå sammen for forebygging av selvmord. I Kirkens SOS har de siste månedene vist oss at selvmord har vært tema i dobbelt så mange samtaler sammenlignet med fjoråret.
– Det viktigste forebyggende arbeidet skjer i andre sektorer enn helse, sier Høie.
Mange tror at det er farlig å prate og spørre om selvmord, men i virkeligheten er det omvendt. Erfaring viser at å snakke om det vanskelige oppleves lindrende og som en lettelse. Og her kan vi alle være med å bidra ved å jobbe sammen.
Derfor støtter vi regjeringens krafttak for forebygging av selvmord.