Av Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister
Uten fullført videregående opplæring er man ekstra sårbar når krisen rammer. I krisepakken som regjeringen la fram i slutten av mai kom derfor den største satsingen på videregående opplæring på flere tiår.
Nesten 850 millioner kroner går til tiltak som skal gjøre det mulig for flere å få læreplass og fullføre videregående opplæring. Satsningen er mer enn fire ganger så høy som den som lå i tiltakspakken da Norge var rammet av finanskrisen for ti år siden, så dette er historisk.
Frafallet i videregående handler først og fremst om mennesker, og det faktum at arbeidsledigheten blant de som er i 20-årene er betydelig høyere enn for andre grupper. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 90 000 arbeidsledige i mars ikke hadde fullført utdanning utover grunnskolen. Mange har dessuten brukt opp retten til videregående opplæring. Flere av dem mangler bare noen få fag for å vitnemål. Dette må vi gjøre noe med.
Tallene viser at de med lav eller ingen utdanning er mest utsatt i krisetider. Det er ofte de som rammes først.
Selv om andelen som fullfører videregående sakte, men sikkert har økt de siste årene, er det urovekkende at den positive utviklingen nå kan snu på grunn av pandemien.
Fullført videregående opplæring kan redusere utenforskap, øke sysselsettingen og gi varig tilknytning til arbeidslivet. Dette vet vi. Vi vet også at de som går ut av videregående opplæring uten å fullføre nå mens landet er i koronakrise, vil ha særlig dårlige forutsetninger for å komme i arbeid. Samtidig er det mange av de som har blitt permittert eller er arbeidsledige som mangler videregående, og som bør få bruke tiden nå til å øke kompetansen sin. Dette er bakgrunnen for at regjeringen gjennomfører den største satsingen innen videregående opplæring på mange tiår. Vi gjør det for å hjelpe.
Vi har også sett at lærlingene er i en spesielt sårbar situasjon når landet er i økonomisk krise. Det er grunn til å tro at det blir vanskeligere å få seg læreplass fra høsten av, særlig i bransjer som er hardt rammet av den økonomiske nedgangen. Blant elevene som ikke får læreplass er det flere som ikke fullfører videregående opplæring. Det er derfor helt nødvendig med kraftfulle tiltak for å unngå at Norge skal miste flere kull med fagarbeidere.
Pandemien er som kjent ikke over, og vi vil komme til å måtte leve med konsekvensene lenge. Hovedproblemet i denne sammenheng er den økonomiske nedturen. Derfor er det kanskje viktigere enn noen gang å øke den gjennomføringsgraden vi har sett de siste årene enten man var i videregående da koronaen rammet, eller har vært i arbeidslivet, og fortsatt ikke har fullført. Det er nettopp for å stimulere den gode tendensen med stadig flere som fullfører videregående og tar fagutdanning, at regjeringen kommer med tiltakene sine.