Debatt

Vi må lære av krisen

KRONIKK: Nøkkelen til å unngå epidemier i fremtiden er å la mer natur få være i fred, skriver Malene Emilie Rustad og Augusto Gomes.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skrevet av: Malene Emilie Rustad, frilansjournalist, og Augusto Gomes, biolog. 

Koronaviruset og andre skumle virus som sars, aids og ebola kommer fra dyr. Virusene hjemsøker oss på grunn av vår griske apetitt på å utnytte naturen. Folk blir i disse dager permittert, mister jobben og er redd for å miste sine kjære. Men samtidig som vi sitter her i karantene for å forebygge smitte, overser vi helt et annet sett med forebyggende tiltak – tiltakene som kan forebygge en hel pandemi. Den første koronapasienten ble trolig smittet av en flaggermus på et marked i den kinesiske byen Wuhan. Siden 60-tallet, på grunn av mangel på mat, har Kina stimulert jakt, handel og forbruk av ville dyr.

For tretten år siden i Wuhan fant et team forskere ut at flaggermuser er naturlige bærere av en rekke koronaviruser og at en spesiell type flaggermus huser viruser som er i nært slektskap med sarsviruset, som i 2002–2003 skapte et utbrudd av luftveissykdommer blant mennesker. Forskere advarte om at et lignende utbrudd ville komme. Men hei, hvem hører på forskere.

Forskning forteller også at hele 60 prosent av smittsomme sykdommer kommer fra dyr og nesten alle pandemier stammer fra dyr. For eksempel har sannsynligvis de årlige influensaepidemiene opphav fra fugl eller svin. Den mest dødelige zoonotiske pandemien var spanskesyken som i løpet av 1918–1920 krevde flere menneskeliv enn både 1. og 2. verdenskrig til sammen. Da spanskesyken brøt ut var det lite kunnskap om virus, men i dag vet vi at viruset ble forårsaket av influensavirus A (H1N1), fra enten fugl eller gris.

I dag blir mer enn to millioner mennesker i året drept av sykdommer som ble spredd fra ville dyr til husdyr, ifølge en fersk studie. Det er nesten dobbelt så mange som antall døde i trafikkulykke verden over. Forskere har også advart om at forekomsten av utbrudd av nye virussykdommer vil øke i hyppighet. Fordi, dødelige og smittsomme sykdommer som korona, aids, sars og ebola kommer ikke av seg selv. De kommer som et resultat av hvordan vi utnytter naturen rundt oss. Årsaken er i stor grad menneskers inngrep i ville dyrs habitater.

Ifølge Scientific America utvikles nye sykdommer ofte i områder hvor tett befolkning  forandrer landskapet. Det kan for eksempel være når myndigheter åpner for gruvedrift for å utvinne litium til våre smarttelefoner, nye veier blir bygget for å tilpasse behovet etter vårt økende antall biler og ved å kutte ned skogarealer for å intensivere jordbruket slik at vi kan spise mer kjøtt. En studie viste at faren for malaria i Amazonas økte med hele 50 prosent etter at fire prosent av skogen ble hugget ned. Mygg som bærer på malaria trivdes nemlig bedre i landskapet som oppstod etter at trærne var hugget ned. En annen studie viste at utbrudd av ebola er mer sannsynlig i området som nylig har blitt avskoget i Sentral- og Vest-Afrika.

Dette forteller oss at når vi ikke klarer å ta vare på den naturlige verden, går det ut over mennesker også. Handel, trafikk og forbruk av ville dyr har endret vårt møte med sykdommer. Siden vi ikke har bygget opp et immunforsvar mot sykdommene et dyr kan bære på, har de lett for å komme gjennom kroppens naturlig forsvar og skape ukontrollerbare sykdommer slik som vi ser nå. Akkurat som flaggermusen som trolig smittet den første koronapasienten, er flaggermus også en del av viktige økosystemer ved å pollinere planter og spise insekter, slik som bildet fra Brasil viser. Men dette handler ikke om en enkelt flaggermus.

Det oppstår et problem når vi mennesker øker vår kontakt med naturen. Biologer over hele verden roper ut om det biologiske mangfoldet som er i ferd med å forsvinne i rasende fart. Dette mangfoldet spiller en sentral rolle i friske økosystemer, som vi mennesker er helt avhengige av for å leve. Hvordan kan vi redde økosystemene vi er avhengige av? Det handler ikke om å holde skogen fri fra mennesker, ifølge Senteret for Infeksjoner og Immunitet ved Columbia Universitet. Det handler om å lære seg hvordan man skal gjøre ting bærekraftig.

Nøkkelen til å unngå epidemier i fremtiden er å la mer natur få være i fred. Biologen E.O. Wilson har foreslått at vi burde sette til side halve jordkloden for ville dyr og planter. En halv jordklode til mennesker og en halv til naturen. Slik kan vi la økosystemene utvikle seg og unngå rovdriften som fører til nye virusepidemier.

Koronapandemien har vist at verdens ledere er villige til å handle når det gjelder. Det samme så vi under finanskrisen i 2008: redningspakker holdt økonomien i gang og reddet det kapitalistiske systemet fra kollaps. Den gang, som nå sank klimautslippene under krisen. Men det varte ikke lenge. Vi snakker mye om forebygging, men hva med forebyggingen mot opphavet til selve viruset? Fordi nye virus kommer til å komme. Løsningen på fremtidige kriser er ikke nye krisepakker. Det er å starte å respektere naturen nå.

En slik innstilling vil også bidra til å løse den andre store krisen vi har: klimakrisen. En slik innstilling er vårt eneste håp om en fremtid på en levelig planet uten koronalignende virus som stadig hjemsøker oss. Men da er vi nødt til å lære noe av denne krisen. Vi må starte med å respektere naturen.

Mer fra: Debatt