Debatt

Klimaendringer er ikke hysteri

KRONIKK: Nordmenn er blant dem som slipper ut mest klimagasser per innbygger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Bjarte Espeland Horpestad,
1. vara Stavanger kommunestyre og medlem av Storhaug kommunedelsutvalg, Rogaland Unge Venstre

Klimakampen handler ikke om skam og hysteri. Det handler om en oppriktig bekymring for planetens helse. Vi risikerer irreversible konsekvenser som havstigning, ekstremvær, tap av biologisk mangfold, men også tap av menneskeliv, om vi ikke lykkes å kutte utslippene våre. Derfor må vi gjøre mer. Klimaendringene pågår nå, og det er mer prekært enn noensinne.

For å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen må store utslippskutt på plass før 2030 og i 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Det er dermed behov for en stor samfunnsomstilling i Norge og alle andre land i årene framover.

Nordmenn er blant dem som slipper ut mest klimagasser per innbygger. Samtidig er vi et av verdens mest velstående land, med høy levestandard og god økonomi. Derfor påhviler det oss også et moralsk ansvar å gå foran og gjennomføre radikale utslippskutt også hjemme i Norge.

Dette tar Venstre på alvor, sammen med våre borgerlige regjeringspartnere. I 2016 meldte regjeringen på vegne av Norge inn en forpliktelse til FN om at vi skulle sette oss mål å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. I 2017 fikk Venstre gjennomslag for at dette også ble lovfestet i den helt nye klimaloven. I februar i år varslet så den nye Venstre/Høyre/KrF-regjeringen at Norges klimamål nå skrus opp til mellom 50 og 55 prosent kutt.

Foranledningen var at regjeringen like før hadde fått overlevert rapporten «Klimakur» som beskrev nettopp hvilke tiltak som skal til for at Norge skulle klare nettopp å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030.

Blant de viktigste tiltakene fra rapporten er at utslippene fra persontransport må fjernes. Vi trenger at flere sykler til både jobben og andre hverdagslige gjøremål. For å få til dette er vi helt avhengige av at det bygges ut egne dedikerte sykkelveier som er atskilt fra fortau og bilvei. Da blir det tryggere, mer komfortabelt og enklere å benytte seg av sykkelen. Selv sykler jeg til jobb og skole hver dag. Det er positivt for både helsen min og klimaet, men også for de gjenværende som benytter seg av bilveiene. Det blir mindre kø, kaos og utslipp fra veitrafikken, og vi får et samfunn med bedre folkehelse, når flere velger sykkel.

Men det passer naturligvis ikke alltid å sykle. Folk vil noen ganger trenge bilen, og det skal selvfølgelig fortsatt være helt lov. Men utslippene, de må vi kvitte oss med. Derfor må elbilpolitikken fortsette med full forutsigbarhet, slik at det er gode insentiver for å gå til anskaffelse av elbil. Vi vet  også at bompenger og rushtidsavgift er blant de mest effektive virkemidlene man har for å redusere biltrafikken når dette kombineres med et styrket kollektivtilbud.

Nylig valgte de Ap/Frp/Sp-ledede kommunene på Nord-Jæren både å innføre halv takst for passeringer gjort av elbiler i bomringen og å fjerne rushtidsavgiften. Dette var et stikk til dem som har kjøpt seg elbil og et skudd i baugen for omleggingen til en grønnere byregion man tverrpolitiske har snakket så godt om i årevis.

Rushtidsavgiften på Nord-Jæren hadde gjort det mer lønnsomt å reise med kollektivt, sykkel og gange i de travleste periodene og mindre lønnsomt å velge de fossile bilene. Mange la derfor om reisevanene sine. Det ble registrert rekordmange syklister og gående ved tellepunktene. Antall bussreisende gikk opp. Luftkvaliteten var i bedring. Systemet var så vidt kommet i gang og var begynt å virke nettopp som planlagt.

Kommunevalget 2019 ble på forhånd kalt et «klimavalg». Da er det synd at de partiene som etter valget kom til makten på Nord-Jæren, har tatt regionen vårt i revers i miljø- og klimakampen, i en tid hvor det aldri har hastet mer å kutte utslipp, også her hjemme i Norge.

Et annet viktig tiltak som nevnes i Klimakur 2030 er redusert kjøttkonsum. Overgangen fra rødt kjøtt til et mer plantebasert kosthold er blant de billigste tiltakene vi kan gjennomføre for å få ned utslippene her til lands. Vi kan kutte nærmere 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter bare ved å redusere vårt konsum av rødt kjøtt. Attpåtil vil vi få en bedre helse av dette. En vinn-vinn situasjon.

For å få til dette må rødt kjøtt gjøres dyrere, samtidig som plantebasert mat gjøres billigere. Prisen på maten bør i l angt større grad reflektere den belastningen den har på klimaet. Slik kan man lage god mat med god samvittighet. Kjøtt skal overhodet ikke forbys, men vi kan redusere forbruket vårt noe. Dette kan vi absolutt klare.

Et av de dyreste, men mest effektive virkemidlene er økt satsing på karbonfangst og lagring. Det krever enorme bevilgninger til å utvikle og skalere teknologien slik at den kan spille en rolle i klimakampen. Vi er helt avhengig av god teknologi for å redde planeten vår. Pink Floyd sier det ganske godt i en av sine sanger, med stemmen til Stephen Hawking i låten «Talkin Hawkin»: «Våre [menneskets] største håp kan bli til virkelighet i framtiden, med teknologien til vår disposisjon er mulighetene ubegrensede».

Sitatet er beskrivende for de mulighetene vi har til å endre verden til det bedre. Det krever at vi er modige, og velger å bruke sterke virkemidler for å nå målene vi har satt oss. Mål er ikke til for å se fine ut, de er til for å nås.

Mer fra: Debatt