Som kommunalminister var Erna Solberg kjent for å være så hard i klypene at hun fikk kallenavnet Jern-Erna. Etter seks år som statsminister er det lite kraft igjen, og med onsdagens rollebytte i regjeringen framstår Erna Solberg først og fremst som sær.
Det er lite å si på at Kjell-Børge Freiberg vil ha avløsning – desto verre er det å skjønne logikken bak at Sylvi Listhaug skal inn som ny olje- og energiminister, utover å sikre en første nestleder en statsrådspost. Og det er komisk når tidligere olje- og energiminister, eks-Os-ordfører, fallert Frp-stjerne og andre nestleder Terje Søviknes skal overta Listhaugs post som eldre- og folkehelseminister. Det eneste miljøvennlige ved Frp må være den stadige gjenbruken av Terje Søviknes.
LES OGSÅ: Listhaug blir ny olje-og-energiminister
Sylvi Listhaugs karrierer som statsråd har bestått i å blamere regjeringen da hun var justisminister, ellers har hun vært anonym som landbruksminister og usynlig som eldre- og folkehelseminister.
For Listhaug er statsrådsposter posisjoner som brukes til branding av seg selv som framtidig Frp-leder. Hun er til stede for sin egen velgerbase, men knapt synlig som statsråd og utøver av politisk makt.
Kjell-Børge Freiberg har vært en forglemmelig olje- og energiminister, men mannen skal ha for forsøket. Som tidligere statssekretær hadde han en viss ballast, og som tidligere ordfører og fylkesleder i Nordland Frp var Freiberg også utstyrt med egeninteresse for næringen. Det er vanskelig å se hva Listhaug skal komme opp med utover å markedsføre Frp som et tut- og kjør-parti i oljepolitikken for å bygge egen posisjon.
Langt inn i Høyre erkjenner man at dagens norske petroleumsnæring er et klimaproblem, og tegn tyder på et linjeskifte i statsministerpartiet. Den type endringer finnes ikke i Frp. Kjell-Børge Freiberg har fått kritikk fra Aker Solutions og Equinor for å være for passiv på havvind-området. Med Sylvi Listhaug ved roret blir enda mindre gjort.