Skrevet av: Tone I. Lundsaunet, styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge, Nord-Trøndelag
Alle fulgte med og skjønte at det måtte gå galt.
Dyrene ropte på mat. Høyt og tydelige. Mange hørte det. Naboer, familie, bekjente, postbudet, håndverkere, melkebilen, slaktebilen, tilfeldig forbipasserende. Mattilsynet og Dyreversnemda var varslet av flere over lengre tid. Politiet ble også kontaktet, men de viste til at dette er Mattilsynet sitt ansvarsområde. Det ble mindre rop og skrik fra fjøset. Ropene ble stillere og sjeldnere. Så en dag ble det stille. Helt stille.
De døde. De sultet i hjel. Nyfødte i uisolerte fjøs, frøs i hjel. Vannslanger som frøs, og gjødselsspjell som frøs. Noen nyfødte druknet i skitt. Dyr som gikk ute etter veien rundt gården etter søken på mat. Noen døde på grunn av manglende veterinærbehandling etter skader og sykdom. Flere titalls dyr døde innestengt i fjøset. Livet utenfor gikk sin vante gang samtidig som dette pågikk. Media skriver ikke om det heller. Stille katastrofer i lokalmiljøene. Katastrofe for dyrene.
Hvor mange dyr skal lide i norske fjøs før alle som burde varsle og gripe inn blir stilt til rette for brudd på hjelpeplikten? Så begynner det på nytt. Mattilsynet aksepterer at eier skriver over ansvaret for driften på sønn, datter, nabo, svoger, ny samboer og så videre. Da er saken avsluttet. Dette til tross for at tidligere eier er den i praksis som fortsatt har det daglige ansvaret for dyrene. Dyreholder kan til og med være fradømt retten til å ha dyr. Det hjelper ikke at Mattilsynet følger lover og forskrifter om dette er resultatet! Mattilsynet må ta ansvar for at det gjøres nødvendige endringer. Hvilket ansvar har vi alle sammen for å trygge dyrene? Hvor er politikere og organisasjoner når det gjelder å forsvare dyrene? Det kommer ikke en lyd fra det holdet i slike saker. Aldri! Hvorfor?
Vi har nå en diskusjon pågående om matproduksjon. Det slår aldri feil. Når noen stiller spørsmål ved dyrevelferden blir det rabalder. Politikere og organisasjoner Bondelaget, Småbrukerlaget, Senterpartiet med flere kommer raskt på banen. Det handler da om kollegastøtte, det handler om trygge bonden, det handler om å hjelpe mot «stygge mediene» og alle vi som ikke forstår noe som helst om hvordan man produserer mat.
Det er rene Cervante’s Don Quiote i en kamp som ikke eksisterer. Det er ingen som er mot dere, snart må dere forstå det. Vi vil ha norsk landbruk og vi vil kjøpe norsk, men dere må stå fram og vise at dyrene har det bra! Hersketeknikker om kafé latte-meninger, gjøre narr av folk og si at vi ikke forstår noe av produksjon av dyr er ikke veien å gå. Vi vet hvordan vi ikke vil dyr skal behandles! Vi vil kjøpe av dere, vi vil ha norske produkter og vi vil ha kortreist mat. Forbrukeren blir mer og mer bevisst på hva som er akseptabel dyrevelferd. Det går an å produsere med bedre dyrevelferd. Mange har gjort store endringer og gjør det. Det er prisverdig. Bokstavelig talt. Og vi liker det. La oss jobbe sammen for bedre dyrevelferd og legge vekk dette fiendebilde som skapes. Vi vil at dyrene skal ha det bra mens de lever. Det er dyrenes velferd dette handler om.