Av Edle Songe-Møller (SV), medlem av 8. mars-komiteen i Stavanger
Internasjonal solidaritet med fokus på nedrustning og trygge aborter, Metoo-kampanjen og forsvar av velferdsstaten er blant parolene i årets 8. marsdemonstrasjon i Stavanger. Det blir og anledning til å protestere mot det varslede kuttet i liggetiden for barselkvinner.
Et hårreisende forslag fra sykehusplanleggere som bunner i deres hensyntagen til budsjetter framfor å gi god barselomsorg. Fagfolk frykter at alvorlige blødninger, fødselsdepresjon og hjertefeil ikke blir oppdaget fordi mor og barn er sendt hjem. Hjemsendt til kommuner som mangler både helsesøstre og jordmødre!
På mange områder har vi kommet langt når det gjelder likestilling i Norge. Det viser at det nytter å kjempe, men parolene viser også at kampen må fortsette. I krig og konflikter, og som flyktninger blir kvinner utsatt for overgrep. Verdens kvinner trenger militær nedrustning! Abortmotstandere, med blant andre Trump i spissen, sørger for å fremme sin sak på bekostning av kvinners liv og helse. Her hjemme innbilte høyresiden seg at kjønnsrollene var blitt så likestilte at det var på tide å la partene selv få velge hvem som skulle ta ut fødselspermisjonen, hvor lenge og når. Det skal være valgfrihet må vite!
I 2014 ble fedrekvoten redusert fra 14 til 10 uker. Hva skjedde? Fedre tok ut mindre permisjon. Høyresiden var skuffet og overrasket, kvinnebevegelsen var ikke det. Vi vet at tradisjonelle mønstre ikke så lett lar seg snu, særlig ikke patriarkalske strukturer. De lar seg ikke snu av velmente tanker. Vi må erkjenne at helt grunnleggende premisser og forventninger til likestilte roller og normer ikke er på plass. Kvinnebevegelsen er fortsatt nødvendig. Derfor er en av parolene i 8. marstoget Styrk kvinnekampen – øk støtten til kvinneorganisasjonene.
Vi har ikke reell valgfrihet i dagens samfunn, men styres av økonomiske begrensninger og sosiale forventninger knyttet til kjønn. Det er fortsatt kvinnen som jobber deltid for å få familiens regnskap til å gå i hop både med hensyn til tid og penger. Konsekvensen er lav pensjon. På grunn av deltidsarbeid har mange hatt så lav lønn gjennom livet at de mister retten til tidligpensjon (AFP). Seks timer normalarbeidsdag for å avløse deltidsarbeid vil fremme likestilling mellom kjønnene, og det vil være godt for familielivet.
Hva er det som står på spill? AFP, å beholde 30 års opptjeningstid, 66 % av sluttlønnen i pensjon og en fullverdig alderspensjon for uføre. Mange innenfor pleie- og omsorg, renhold, varehandel, håndverk og industri slutter før de når pensjonsalder. I denne typen yrker er det langt flere som blir arbeidsuføre enn i yrker som krever høyere utdanning. Hensikten med pensjonsreformen er å få flere til å stå lenger i jobb. De som må gå av tidlig som følge av helseproblemer blir straffet med dårligere alderspensjon. Det skal nå lønne seg å arbeide til 70–75 år. Solidariteten med «sliterne» er forlatt.
Kommende generasjoner må nå belage seg på å legge penger til side for å forebygge alderdommen. Alderspensjonen fra folketrygden krymper. Pensjon er en av kampsakene i vårens hovedtariffoppgjør. Her står kvinnebevegelsen og fagbevegelsen side om side.
I motsetning til høyresiden som ønsker mer privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, mener vi at velferden skal være et offentlig ansvar. Sykehjem, sykehus, barnevern, barnehager og skoler skal vært unntatt marked og profittjag. Private kan nå gjennom offentlige overføringer ta ut profitt. Skattefinansiert profitt i stedet for å la pengene gå til tjenestene. Helt utrolig! Hvordan klarer de det? Jo, ved blant annet å knipe inn på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte. Resultatet av denne politikken er økt ulikhet og dårligere tjenester. Gode fellesskapsløsninger gir oss frihet og trygghet. Velferdsstaten bygger på solidaritet, at vi i fellesskap finansierer skole, helse og omsorg, i stedet for at hver enkelt av oss må kjøpe dyre private tjenester og forsikringer. Hvis vi en dag blir alvorlig syke eller står uten arbeid, skal vi være trygge på at fellesskapet stiller opp.
Økonomisk uavhengighet og kontroll over egen reproduksjon er sentralt for kvinners frigjøring. I Norge og i de fleste Europeiske land er trygge aborter en selvfølge. Flertallet av aborter i Afrika og i Latin-Amerika skjer under utrygge forhold. Verdens helseorganisasjon tror at det blir utført rundt 22 millioner utrygge aborter på verdensbasis årlig. 6,9 millioner kvinner har abortkomplikasjoner og mellom 22.500–44.000 kvinner dør. Ifølge lege Berit Austveg har ikke streng abortlovgivning innflytelse på forekomsten av abort, men den bidrar til skader og død. Det er nemlig langt færre aborter i land med liberal abortlov enn i land med streng. Det er fattige kvinner som tar farlige aborter og som får komplikasjoner. Rike kvinner kan reise til utlandet og kjøpe seg en trygg abort. Utviklingen går heldigvis i riktig retning. Informasjon gjør at dødeligheten går ned fordi medikamenter gir mulighet for trygge aborter.
Gjennom lovreguleringer og kvotering har kvinner vunnet makt i Norge, men dette er ikke tilstrekkelig for å nå likestilling og likeverd. Metoo-kampanjen har den siste tiden avdekke hvor utbredt seksuell trakassering er. Den er et sterkt symbol på menns blikk på kvinner. Kampanjen fungerer som et ledd i å avdekke hvilke tanker og systemer som styrer oss, og som dermed gjør det mulig å bryte ut av dem. Derfor er kampanjen også så viktig for feminismen. Fokuset har i stor grad vært rettet mot asymmetriske relasjoner, der menn med makt utnytter kvinner. Mannen er subjektet. Kvinnen er objektet. Kvinnen ses ikke på som et tenkende menneske, men får anerkjennelse etter hvor tiltrekkende hun er som seksualobjekt. Når jobbrelasjoner blir seksualisert viser det manglende respekt for likeverd.
Kvinnen blir betraktet som kjønn, ikke som likeverdig arbeidstaker. Allerede nå ser vi forsøk på tilbakeslag. Ved å sette på merkelappen «den urbane metoo-eliten» gjøres overgriperne til offer! Hvorfor denne retorikken? En kan jo undre seg, men det handler om at for mange er denne kampanjen brysom, den rører ved noe fundamentalt, nemlig menns makt over kvinner. Kvinner, det er århundres tvang og mønstre vi skal frigjøres fra! I 8. marstoget kan du gå under parolen Frihet fra seksuell trakassering – #ikketilforhandling
Det er feministiske retninger som vektlegger at formell likestilling med mennene er tilstrekkelig for å bli kvitt undertrykkingen. Likestilling kan derfor nås innenfor et kapitalistisk system ved at menn og kvinner har like rettigheter og muligheter. Andre retninger jobber for et samfunn uten undertrykking av noe slag, et samfunn uten fremmedgjøring og tingliggjøring. Fremmedgjøring handler om at en har liten innflytelse over sin egen situasjon, andre bestemmer over en. Et menneske er tingliggjort når det foregår en ensidig påvirkning. Ikke-tingliggjøring opphever skillet mellom subjekt og objekt. Hva slags forhold skal menneskene ha til hverandre, menn til kvinner, en leder til sine ansatte, foreldre til sine barn, voksne til barn? Til sjuende og sist handler dette om hva slags samfunn en skal arbeide mot.
Målet må da være gjensidig respekt og likestilte subjekter i alle typer relasjoner. Vi har alle behov for tilhørighet og for å nå utover over oss selv. Sosial kontroll og æreskultur hindrer unge mennesker i å skape sine egne liv og selv definere hvem de ønsker å være. På samme måte er aksept for kjønnsmangfold og frihet til å være seg selv, viktig. Parolene til årets 8. mars demonstrasjon gir et bilde av viktige kvinnesaker som det må spres bevissthet om.