Debatt

Debatt: Uber-dreven frykt for nye næringer

Hvordan møter vi Uber? Svaret er: Med senkede skuldre, skriver Eirik Faret Sakariassen (SV).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Eirik Faret Sakariassen, Stavanger SV

Det er ikke slik at Uber bringer med seg synden hit til landet. Mange tror at vanlige drosjer er skattepliktig, og Uber ikke. Det er feil. I Norge er skattereglene laget slik at om man har en viss næringsinntekt i Norge så er den uansett skattbar. Om du tjener gode penger på å være Ubersjåfør (mer enn 10 000 kroner i året) så plikter du å betale skatt. Da er det ikke hobby lengre, da er det næring.

Om noe, så er synden her allerede, i form av skuffende taxitjenester. Uber vokser fram, fordi mange nok mener at den eksisterende drosjenæringen ikke leverer et godt nok tilbud. I Stavanger bør man for eksempel kunne forvente som et minimum at drosjesjåførene kjenner byen. Det gjør de ikke. Det er helt vanlig at man som kunde må peke og vise vei dit skal. Punktligheten varierer og prisen lever ikke opp til tjenesten.

Noe av grunnen til at kvaliteten er for lav, er en overetablering i drosjemarkedet. En del ivrige høyrepolitikere får ta skylden for dette. Det burde vært unngått. Byen har hatt for mange drosjeløyver. Det har gjort både drosjeinntektene og terskelen for å starte med taxi for lav. SV har vært mot å øke løyveantallet så høyt som det har vært de siste årene.

Når Uber kommer til Stavanger, mener jeg vi skal gå i dialog med dem, for å få til en ordning i regulerte former. Så stiller de seg i kø som andre drosjeselskaper. Alle som fyller kravene står fritt til å søke om å få drive persontransport mot vederlag. Enten de kaller seg Uber, Mijøtaxi, Rock taxi eller noe annet. Men enhver snarvei utenfor det regulerte persontransportmarkedet er helt uakseptabelt etter min mening.

Vi skal jobbe for at folk er ansatte i fast jobb, med stabile inntekter og gode arbeidsvilkår. I Oslo finnes Uber Black. Det er en god måte å organisere det på: Sjåførene er fast ansatt i et selskap, jobber 8 timer (bedre enn mange drosjesjåfører), betaler skatt, får pensjon og fast lønn. De har løyve med Oslo kommune. Uber-sjåfører bør på lik linje med drosjesjåfører søke om taxi-løyve. Slik kan de beholde sitt innholdsmessige særpreg, men tilknytte seg samfunnet som skattebetalere og arbeidstakere. Drosjenæringen bør re-reguleres, ikke dereguleres.

Det som imidlertid er et skatteproblem, er at amerikanske Uber ikke betaler skatt i Norge. Det er her skattejobben må gjøres. Det er en jobb for Storting og regjering. De nye avsløringene om skatteparadiser og skatteunndragelser vil forhåpentligvis skape en ny vår for internasjonal skattejakt, også for de internasjonale formidlingsselskapene.

Mer fra: Debatt