SIF og Viking ble Stavanger Håndball i 2000. Ni år senere ble samarbeidet avsluttet. Her fra en kamp mellom Stavanger Håndball og Bodø i 2008. – SIF og Viking kjempet om samme publikum, sponsorer og de samme talentene og i 1999 var begge klubbene i ferd med å gå konkurs, skriver Rolf Schreiner. Foto: Marie von Krogh

Debatt: Stavanger Håndball (Hvil i fred)

Å slå sammen SIF og Viking i 2000 var faktisk 100 prosent nødvendig, skriver Rolf Schreiner i sitt leserinnlegg.

Rogalandsavis

Av: Rolf Schreiner

Det er interessant å registrere at gamle håndballspillere (nok en gang) står frem og flagger at de var imot sammenslåingen av eliteserielagene til SIF og Viking i år 2000. (Resten av klubbene, som dame- og ungdomsavdeling, skulle forbli hver for seg.)

Disse spillerne vet ikke hva de snakker om – de var på banen, ikke i administrasjonen. Og det er alltid lett å være etterpåklok.
Å slå sammen de to eliteserielagene var faktisk en 100 prosent nødvendighet.

SIF og Viking kjempet om samme publikum, samme sponsorer og de samme talentene i distriktet, og økonomien viste i 1999 at begge klubbene var i ferd med å gå konkurs.
Alternativet var null klubber på elitenivå – eller at herrelagene til SIF og Viking ble Stavanger Håndball.
Det vet alle som sto midt oppi det. Gamle Viking-spillere kan jo forhøre seg hos Arvid Løkke eller Svein Erga.

Ledelsen i Stavanger Håndball viste seg ved flere anledninger å være ganske inkompetent – blant annet ble svensken Mats Kardell ansatt som trener foran 2007/2008-sesongen.
Stakkars Kardell hadde null erfaring fra håndball på toppnivå, og etter én sesong under hans ledelse var ingen fornøyd med verken spillet, lagledelsen eller at laget havnet på 9. plass av 12 lag.

Da burde ny trener være aktuelt, men styret i SH hadde gitt Kardell toårskontrakt uten mulighet for oppsigelse etter ett år hvis det gikk dårlig. Genialt.
Dermed fikk Kardell en sesong til, og det ble selvsagt nedrykk etter 2008/2009.

En annen idiotisk idé var å erstatte programmet med lagoppstillinger og håndball-info som i flere tiår var gitt ut gratis til publikum, med et glossy magasin som kostet penger.
Det ble så godt som null salg, null inntekter – og null info til publikum. Talentløst.
Og speakertjenesten ble av og til gitt til personer som trodde de skulle overføre kampen på radio.
Mas, mas, skrik, skrik – i 60 minutter. Håpløst.

Da SIF og Viking dominerte norsk håndball på henholdsvis 1980- og 1990-tallet, hadde begge klubbene flinke folk i ledelse og støtteapparat – personer som hadde gått gradene og blitt flasket opp i klubben.
Stavanger Håndball ble en bastard hvor man i særdeles sterk grad savnet ekte håndballhoder. Samarbeidet gikk heller ikke bra. Stavanger Håndball ble sterkt Viking-dominert, og SIFs representanter i styre & stell ble tidvis ikke invitert på møter. Dermed – av flere årsaker – trakk SIF seg ut av samarbeidet i 2009. Og Stavanger Håndball ble veldig fort til Viking, naturlig nok.
Nå ønskes Viking lykke til i nedrykningsstriden i 1. divisjon.Skulle det bli 2. divisjon neste sesong, vil vi få SIF – Viking kamper igjen i Storhallen.
Da vil vi som har levd en stund, tenke med vemod tilbake på de fantastiske lokaloppgjørene for 25 – 30 år siden.

Jeg har en sterk følelse av at slike tilstander kommer aldri tilbake.
Inntil videre har vi ikke nok energiske, entusiastiske, innstasvillige håndballhoder her i byen.