Av Hogne Kile, amatør med 40 års erfaring fra norsk oljebransje
Det måtte settes strek (må videre til neste møte) for å stagge spørrebehovet i møtene. Vi amatører utenfor Stortinget er fortsatt i den tro at det vil komme et interessant og givende svar, hvis vi bare kommer til og stiller spørsmålet vårt. Vi som har mange spørsmål føler at ikke alle kan stilles, for andre i salen har også viktige spørsmål. Så da sitter vi der da og har kanskje fått svar på et av våre ti spørsmål til dagens oljebransje utfordringer. Eller har vi fått svar?
Selv klarte jeg å «presse» inn 4 av mine 10 spørsmål totalt, spredt på flere møter. Da må en selvsagt sette av dagen og følge i fotsporene som en annen paparazzo. Og ja, jeg fikk fire svar, servert som velformulerte new government language (NGL) statements. Utrolig hvor fort flinke, klartenkte og nyvalgte ministre adopterer dette artige «Oslo-språket». Jeg regner med at kommunikasjonsbyråer i hovedstaden holder kurs i «hvordan man svarer overbevisende uten å svare i det hele tatt». For slik ble det nemlig. Etter å ha gledet meg i ukesvis til å kunne få svar på noen grunnleggende spørsmål om løsningsstrategier på pågående oljebransjeutfordringer, rett over bordet, ble det en nedtur da jeg satt igjen i eksosen fra Oslo-gruppen med bare noe NGL-grums. For det er visst slik at hvis en sitter i samlingsregjering kan en selvsagt ikke svare konkret på spørsmål stilt av allmuen.
Kanskje stortingsrepresentantene har lært noe? Noe om å ikke kaste vekk tid på ingenting? For hva gjør en når svaret ikke holder kvalitet hverken i innhold eller stil? Pusher en videre og krever reelle og spesifikke og velfunderte og relevante svar? Nei, en siger tilbake i stolen og later som om en er fornøyd, nikker kanskje til en spesielt god NGL-formulering. Vi amatører er jo ikke revolverjournalister heller, og vi vil jo gjerne at våre statsråder skal ha noen gode svar, vi er jo ikke ute etter å «ta» noen, vi bare lurer.
Jada, stabilitet i oljepolitikken er bra, men det er forskjell på tafatthet og stabilitet. En av våre beste, Farouk Al-Kasim, har nettopp kommet ut med en ny og meget leseverdig retningslinje bok for styringen av våre petroleumsressurser til det beste for folket. Også han anbefaler å være på ballen i endrede situasjoner og utfordringer, innenfor et stabilt rammeverk.
Hvorfor er det bare vi her i Rogaland som skal omstille oss? Jeg mener at vi alle må bidra. Det beste dere kan gjøre dere som styrer oss er å begynne å snakke norsk igjen, med innhold. Og hvis det ikke er noe dere kan bidra med, kan dere kanskje spare kostnader og miljøet ved å reise mindre rundt?