Av: Annelin Tangen, Gruppeleder Sandnes Arbeiderparti, Tore Andreas Haaland, Gruppeleder Sandnes Fremskrittsparti og Sofie Margrethe Selvikvåg, Gruppeleder Sandnes Senterparti
Det har gjennom flere år vært behov for store investeringer i nye offentlige bygg som barnehage og skolebygg. De siste årene har vi opplevd en stigende arbeidsledighet i regionen, og aldri på 24 år har arbeidsledigheten vært høyere. Tusener har blitt arbeidsledige bare i Sandnes. I tillegg har befolkningsveksten bremset opp, og i siste kvartal hadde Sandnes kommune for første gang i manns minne netto utflytting av kommunen. Det er ofte unge innbyggere som rammes i nedgangstider, de har lavest ansiennitet i arbeidslivet. Dette er den samme gruppen som har barn i barnehage og på de laveste trinnene på barneskolen. En forklaring på fraflytting kan være at mange av disse har vært arbeidsinnvandrere som nå reiser hjem til hjemlandet, mens andre søker nå arbeid andre steder i landet. Så seint som for ett år siden var bekymringen om vi hadde nok barnehageplasser, nå er vi i den situasjon at vi utsetter bygging av skoler/barnehager og reduserer barnehageavdelinger.
For to år siden viste prognosene at det ville bli behov for Skaarlia skole i 2018, for ett år siden var tidspunktet flyttet til 2020. Nå viser prognosene at behovet inntrer i 2023. Dette er en konsekvens av at utviklingen i arbeidslivet påvirker befolkningsutviklingen i Sandnes betydelig.
Det er blitt påstått av enkelte at utbyggingene i Skaarlia og Kleivane ikke er tatt med i disse prognosene. Dette er ikke korrekt. Prognosene utarbeidet av administrasjonen tar høyde for befolkningen som bor der per i dag og for 100 nye boliger i Austrått bydel per år som Skaarlia og Kleivane hører til.
En utfordring med prognoser av framtidig befolkningsvekst og spesielt elevtall er at årskullene kan variere en del. Det kan derfor hende at det i framtiden kommer et årskull som er større enn gjennomsnittskullet. F.eks. viser prognosene per i dag at førsteklassingene i 2018 er svært nær grensen for når det trengs en klasse mer på trinnet enn normalt for å få plass til alle elevene. Da er det greit for foreldrene å vite at Iglemyr skole har kapasitet til å ha noen årskull som er større enn gjennomsnittet.
Mange av foreldrene i Kleivane er bekymret for at barna fordeles på mange ulike skoler. Dette stemmer ikke, alt som til nå er utbygd på Kleivane ligger i nærskoleområdet til Iglemyr skole. Det er riktignok noen elever i området som går på andre skoler, men dette skyldes at de har flyttet fra områdene rundt disse skolene og foreldrene har ønsket at de skal gå ferdig barneskolen f.eks. på den gamle skolen.
Det blir påpekt at bystyret tidligere har lagt inn i sine planer at Skaarlia skole skal bygges. Dette er riktig, men bystyret endrer sine planer når det er nødvendig som følge av ny informasjon. Alt annet ville vært oppsiktsvekkende og svært uklokt. Dersom bystyret skulle vært bundet av innholdet av tidligere planer hadde vi nå f.eks. bygget barnehager vi hadde visst ville bli stående tomme. Det tror vi ingen av byens innbyggere hadde ment var fornuftig. Bystyret må endre sine planer når informasjonen som ligger til grunn for vedtaket endrer seg. På samme måte vil bystyret hele tiden vurdere befolkningsutviklingen i Skaarlia og Kleivane slik at Skaarlia skole blir bygget i tide hvis det viser seg at eksisterende skoler ikke lengre har kapasitet.
Foreldregruppen som engasjerer seg fikk tidlig møte ordfører Stanley Wirak og varaordfører Pål Morten Borgli på ordfører sitt kontor. De har sluppet godt til med sine argumenter, de har stilt spørsmål til ordføreren, sendt sendebud til bystyret, de har vært i aviser, radio, TV og ikke minst sosiale medier. De har møtt varaordfører og kommunaldirektør for oppvekst og skole. Folkevalgte har møtt på folkemøte. De har fått svar både i bystyret og gjennom mediene. De får møte partigruppene på gruppemøtene før bystyrets behandling av budsjett. Foreldregruppen har fått framført sitt budskap høyt og tydelig.
Vi har stor forståelse for den fortvilelsen og frustrasjonen som oppleves av dem som hadde tenkt at det skulle bli annerledes, når vi nå blir nødt til å foreta slike tilpasninger og endringer som vi nå gjør. Bystyret må vurdere helheten i situasjonen, det er mange som har ønsker for hva som skal prioriteres. Å etablere Skaarlia skole vil kreve Sandnes kommune omtrent 25 millioner kroner i året. Dette er midler som hvert år må tas fra et annet sted. Vi prioriterer flere lærere og innholdet i klasserommene framfor å bygge ny skole så lenge dagens skoler har kapasitet til alle elevene våre.