– Regjeringen gjør det enkelt for meg å påpeke de manglende ambisjonene, men jeg skulle ønske det var vanskeligere. For taperne er nå kulturlivet i Norge, skriver Hege H. Liadal (Ap). Foto: Roy Storvik

Debatt: Mindre kultur år for år!

La det ikke være noen tvil: Arbeiderpartiet har store ambisjoner for kulturlivet, skriver Hege H. Liadal (Ap).

Av: Hege H. Liadal, Kulturpolitisk talsperson (Ap), Stortinget

Sittende regjering bruker mer penger over statsbudsjettet enn noen gang og for hvert år som går blir andelen til kultur for hele landet mindre. Det ble en bråstopp i satsingen på kultur fra den sittende regjering. Ambisjonene falt og vi ser økende forskjeller for å delta eller oppleve kultur.
Kulturskoletimen, spaserstokken, nistepakken – alle ordninger som tilgjengeligjør kultur for mange – ble kuttet.

Norge har fått en kulturminister som er mer opptatt av å lete etter penger til kulturen alle andre steder enn i sitt eget budsjett.

La det ikke være noen tvil: Arbeiderpartiet har store ambisjoner for kulturlivet.

Kulturløfte 1 – kulturløfte 2 og kulturløfte 3 viste hvilken retning vi ville. At vi vil bygge en kulturnasjon, stein for stein sammen med kulturlivet. Lytte til folk i hele landet – høre på hvilke behov de har for framtidens kulturliv.

Arbeiderpartiet vil gjennom nye løfter skape mye aktivitet for det lokale kulturlivet. Vi har gjennom tidligere kulturløfter satset sterkt på styrking av filmmiljø i regionene, styrket støtteordningene til norsk musikk og til dans og teater. Nå skal vi satse enda mer innen visuell kunst, kunsthåndverk, øke kulturutveksling, tilrettelegge for gode kulturarenaer og styrke distrikts- og regionsoperaene.

I vårt alternative statsbudsjett for 2017 viser Arbeiderpartiet retning for en ny satsing.

Kulturkort for ungdom – storsatsing på UKM – nye universelle kulturordninger som kultur i barnehage, på videregående skole og forsterking av den kulturelle skolesekk.

Vi har lyttet til behovet i Bergen hvor Carte Blanche snart står på gaten med dagens regjering. En nasjonal danseinstitusjon hvor staten eier 70 prosent.

Vi har besøkt og gitt lovnad om nytt kulturhus i Kristiansund hvor de ikke har lokaler til sitt museum i byen og der biblioteket ikke har tilgjengelige lokaler for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Vi vil gjøre opera tilgjengelig i hele landet.

La det være slått fast en gang for alle: Den største talentsatsing en kan legge til rette for profesjonelle utøvere er gjennom Utenriksdepartementets støtte som åpner opp for nye markeder uansett om en er billedkunstner eller musiker. Heldigvis reddet KrF og V dette i neste års budsjett – nok en gang. Vi vil gi Festival-Norge forutsigbare rammer og tilskudd.

Dette er bare noe av vår vilje som gnistrer etter å komme tilbake til en offensiv kulturpolitikk.

Regjeringen sa: Vi vil gi kulturen frihet! Jeg kjenner ikke en kunstner som spurte om det. Lite har vi forstått hva det har betydd disse tre årene. Men at det har rammet noen – det er i hvert fall sikkert. Det frie feltet (kunstnergrupper som ikke er tilknyttet institusjoner) ble så skrekkslagne over forslaget i 2013 om å kutte i stipendordningene at de holdt storaksjon utenfor Stortinget – selv etter at kuttene ble reddet av KrF og V. Redselen for hva denne regjeringen kunne finne på – satt seg som en stein i magen på mange kunstnere og organisasjoner. De mest sårbare og utsatte enkeltkunstnerne skulle bli enda fattigere – det var i hvert fall planene til regjeringen. Men kunstnerne ble reddet av Stortinget.

Regjeringen gjør det enkelt for meg å påpeke de manglende ambisjonene, men jeg skulle ønske det var vanskeligere. For taperne er nå kulturlivet i Norge. De hadde trengt en forutsigbar framtid for sitt viktige arbeid. De første stegene inn i kunst- og kulturlivet er ofte gjennom skolen og frivillig sektor – måtte Norge få ny regjering i 2017 som satset tungt på at det skulle sikres gode og likeverdige tilbud for alle til å utøve og oppleve kunst og kultur i hele landet.