Debatt

Debatt: Livet i utenforskapet

Svein Olav Simonsen Regiondirektør, NHO Rogaland

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Svein Olav Simonsen, Regiondirektør, NHO Rogaland

En nytilsatt jeg møtte forleden fortalte meg hva han gledet seg mest til med å få jobb. Svaret overrasker kanskje, og det høres unektelig litt rart ut, men han sa at han gledet seg til å ha helg med god samvittighet. Å kjenne at han hadde fortjent å ha fri.

De som står uten jobb, som ikke er under utdannelse eller på annen måte kjenner på at de ikke gjør noe meningsfylt, kjenner på mange ting. Mange blir syke av det.

I dag er det 71.000 mennesker under 30 år som verken er i jobb eller under utdannelse i Norge. Det er et helt årskull! Arbeidsledigheten i Rogaland biter seg fast på rundt 5 prosent – i seg selv et alarmerende tall. Men det blir særlig dramatisk når du vet at 28 prosent av de 11.768 helt uten arbeid i Rogaland er unge mellom 16 og 29 år. 3265 unge mennesker er uten tilgang til voksenlivet og de mulighetene det å jobbe gir, for å etablere seg, for å utvikle seg og føle mestring.

Vi i næringslivet vet at vi er nøkkelen til å løse dette. Arbeid til alle er ikke en floskel; det er noe vi søker etter hver eneste dag. Et bærekraftig næringsliv med riktige og forutsigbare rammer er det viktigste hjulet i velferdsstaten og grunnen til at vi i dag er verdens beste land å bo i, og skal være det framover også.

80 prosent av NHOs medlemsbedrifter har sagt at de ønsker å bidra til å hjelpe de som står utenfor inn i arbeidslivet. De unge som har fått en tøff start på livet, innvandrere og flyktninger, de som har spesielle behov knyttet til sykdom eller handikapp, eller for dem som av forskjellige grunner har skutt hull i CV-en sin og fått det vanskelig å klare seg i et ordinært karriereløp av den grunn. Dette er en del av samfunnskontrakten og som vi ønsker å få lov å bidra til.

Det vi trenger da er fleksible ordninger, tilpasse den enkeltes behov, både bedrift og arbeidstaker og at vi får utnyttet det virkemiddelapparatet vi har på en god måte.

I Hå kommune har Terje Mjåtveit bygget opp en hjelpefunksjon som aktivt kobler unge som står utenfor med bedrifter som kan og ønsker å hjelpe. Gjennom målrettet arbeid har de fått mange i jobb. Først med aktiv bruk av tilskuddsordninger, lønnstilskudd og praksisplass. Men etter hvert har mange av disse gjort det så bra de får tilbud om fast, ordinær jobb, og forbausende mange klarer seg fryktelig bra. For bedriftene betyr det at man får tilgang på arbeidskraft som er dønn lojale, som er utrolig motiverte og som gjennom takknemlighet, innsats og holdninger på andre måter bidrar sterkt til å berike arbeidsmiljøet.

NorDan på Moi har laget sin egen NorDan-skole, der man tilbyr et 4-årig lærlingeløp. Unge får tilbud om å begynne som lærlinger rett fra ungdomsskolen. De kombinerer skole og praktisk arbeid. Bedriften betaler for lærekreftene som tar dem gjennom alt det pedagogiske utdanningsløpet, mens den praktiske utdannelsen foregår på fabrikken, under kyndig ledelse fra bedriftens egne folk. Tilbudet er en unik mulighet for skoletrett ungdom, og det er en realitet at blant ungdom i Lund kommune var det ikke et eneste frafall fra ordinære videregående skoler. De som valgte et konvensjonelt utdanningsløp var de som var motivert for det.

Risa-konsernet har bygget lærlingeanlegg på Heskestad. Et 600 måls stort eldorado for små og store fagfolk, som vil lære å kjøre lastebil, gravemaskin, rydde skog og bygge veier. Det gir en praktisk arena for opplæring som vil appellere til veldig mange.

NHOs Ringer i Vannet-program gir 1500 mennesker hvert år muligheten til å komme inn i arbeidslivet. Mennesker som ellers ikke hadde hatt mulighet til å få en ordinær jobb. Hittil har mellom 80 og 90 prosent av disse fått tilbud om fast jobb etter at Ringer i Vannet-programmet er over.

Dette er bare noen få eksempler på ukonvensjonelle løsninger som virker. Vi må våge å tenke litt annerledes, våge å legge til rette, å gjøre det som skal til for å få de som står utenfor inn i arbeidslivet.

Vi i NHO vil bidra. Fordi vi trenger den arbeidskraften disse representerer, men mest av alt fordi det er rett. Fordi vi skal gjøre alt vi kan for å gi folk verdigheten og verdien det gir å være innenfor og få lov å kjenne mestring og å få bidra.

Mer fra: Debatt