Stavanger

Debatt: Argumentasjon som ikke holder mål

Leder av levekårsstyret i Stavanger, Kåre Reiten, forholder seg ikke til sakens realiteter, når han forsøker å forklare hvorfor kommunen valgte å sette avlastning og botilbud ut på anbud, skriver Kjell Reidar Jonassen, Daglig leder, Senter for tilpasset opplæring AS (TPO).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tekst: Kjell Reidar Jonassen, Daglig leder, Senter for tilpasset opplæring AS (TPO)

Resonnementet hans tar utgangspunkt i to premisser, som begge er feil. Reiten tar også feil når han påstår at det kun er spesialisthelsetjenesten som skal drive behandling.

LES OGSÅ: Reiten (H): – Avlastingstilbud ble for dyrt

For det første påstår Reiten at tjenestene levert av TPO og IAA var dyre tjenester. Rogaland Revisjon har derimot konkludert med at TPOs og IAAs tjenester var billigere enn kommunens tjenester for samme type tjenester/målgrupper som TPO og IAA hovedsakelig jobbet med, det vil si ressurskrevende brukere med utfordrende og sammensatt problematikk. I Kåre Reitens resonnement sammenlignes prisen for tilbud til mindre krevende brukere med prisen for tilbud til mer ressurskrevende brukere, noe som gir et misvisende bilde av hva saken dreier seg om.

Reitens andre premiss er at Stavanger kommune brukte urimelig mye ressurser på avlastningstjenester, noe som resulterte i store budsjettoverskridelser. Budsjettoverskridelsene var resultat av at utgifter til andre typer tiltak ble regnskapsført sammen med utgifter til avlastning, og ikke som følge av økt bruk av avlastning.

Helt siden TPO og IAA inngikk avtale med Stavanger kommune om levering av avlastningstjenester i 2007, var det klart at kommunen i stedet for å plassere brukere med et ordinært avlastningsbehov, i hovedsak valgte å plassere helt andre brukere med andre behov hos TPO og IAA – det vil si ressurskrevende brukere med sammensatt problematikk som i tillegg til omsorg, aktivisering og tilsyn hadde behov for behandling i form av miljøterapi, individuelt tilrettelagte opplæringstiltak, trening i selvregulering og aggresjonskontroll m.m.

LES OGSÅ: – Barna våre får et uverdig tilbud

For å snakke om TPO, som jeg naturlig nok kjenner best, har volumet på ordinære avlastningstjenester, levert til brukere fra Stavanger, gjennom hele perioden variert fra lavt til ingenting. Volumet for andre typer tiltak har derimot vært relativt høyt gjennom hele perioden. Når kommunen har valgt å slå disse vidt forskjellige tilbud sammen i sine rapport- og regnskapssystem, oppstår det feilaktige inntrykket at det er utgiftene til- og omfanget på avlastningstjenester som har økt, noe som ikke er tilfelle.

Kåre Reiten hevder også at det er spesialisthelsetjenesten som skal gi behandling, underforstått at det skal verken kommunen eller dens leverandører gjøre. Hvis Reiten her mener at kommunen eller dens leverandører ikke skal utføre den type behandling som spesialisthelsetjenesten skal gi, har han til en viss grad rett i det. Hvis han derimot mener at det kun er spesialisthelsetjenesten som skal gi behandling, oppfordrer han derimot både til lovbrudd og ansvarsfraskrivelse, samtidig som han motarbeider intensjonene i så vel helsereformen som kommunereformen, hvor et av hovedpoengene er at kommunene skal overta mye av ansvaret for behandling og oppfølging av mennesker med blant annet kroniske lidelser, psykiske plager, rusproblemer, funksjonsnedsettelser m.m.

At Reiten uttaler seg mot bedre vitende ser en blant annet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor det i § 1.1 første punkt står: Lovens formål er særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, mens første setning i § 1.2 sier: Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her (mine uthevinger).

Det er problematisk når leder av levekårsstyret ved bruk av lemfeldige og feilaktige argumenter er med på å bidra til redusert livskvalitet og redusert kvalitet på helse- og omsorgstjenestene til de brukergruppene det her er snakk om.

Det bør være et minimumskrav at Stavangers politikere forholder seg til kunnskap og fakta, når de skal utforme kommunens helse- og omsorgspolitikk, og en bør kunne forvente at den lovpålagte respekten for brukernes verdighet og integritet blir ivaretatt for alle som har behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

LES OGSÅ: Debatt: Foreldre som ikke blir hørt

Mer fra: Stavanger