Fra venstre Lars Juhl, Astemior Karakotov, Mohamad Hamou, Andreas Bjørløw, Geti Asghari, Lars Petter Einarsson, Jostein Brun og Amir Sadati går roligere dager i møte etter at de siste beboerne på Forus Transittmottak gikk ut gjennom svingdørene for siste gang fredag morgen 11. november.

De siste beboerne forlot Forus-mottak

Fredag forlot en syrisk familie Forus Transittmottak. De siste beboerne har gått ut svingdørene. For denne gang.

23. november 2015 flyttet de første asylsøkerne inn på mottaket ved Forusbeen. Fredag morgen, 353 dager senere, dro de siste, en syrisk familie på syv, på vei til Troms.

Mottaket har hatt opptil 1000 beboere med 24 ulike språk, 150 ansatte – med 22 ulike språk – har hatt arbeidsplass her. Blant dem miljøarbeiderne Mohamad Hamou, som selv har tre års opphold på mottak, og Amir Sadati, som har syv år bak seg på mottak. Hamou snakker arabisk, kurdisk, persisk, engelsk og norsk.

– Språkfordelene er én ting, men erfaringene de har fra selv å være asylsøkere på mottak betyr mye, fastslår mottaksleder Lars Juhl, og peker på at noen ansattes erfaringer fra for eksempel Midtøsten har fungert som konfliktløser.

– Jeg har prøvd å gjøre ting her som jeg synes manglet da jeg selv var på mottak, supplerer Hamou.

Skepsis og utrykninger

Mediene har rapportert om naboprotester, stadige brannutrykninger og ett masseslagsmål. Og asylanter som ble møtt med åpne armer av Forus Gausel Il, der de spilte fotball.

– Ja, det var frykt i nabolaget, en frykt hjulpet fram av mediene. I løpet av nesten ett år har det bare vært ett tilfelle av nasking på Coop Extra. Og vi snakker om millioner av beboertimer, sier Lars Petter Einarsson, informasjonsansvarlig hos Abri Vekst AS, som har drevet mottaket.

– Og en rekke brannutrykninger?

– Ja. 37 ulike dager har alarmen gått, og brannvesenet har vært her på 40–50 utrykninger. Slitsomt for beboere og ansatte. Brannfolkene har vært supre, sier Einarsson, som har vært på Forus Brannstasjon med et hjemmekinoanlegg i gave fra Abri som takk for utvist tålmodighet.

I all hovedsak har det vært fredelig, og vestibylen har på kveldstid sydet som et marked i Sentral-Asia.

– Når det kom nye besøkende, brukte jeg å si «Velkommen til Midtøsten», sier Einarsson, som 23. november lanserer boken «Forus – landets største asylmottak».

Beredskap

I de ombygde kontorlokalene er det nå stille. Men et lite bibliotek, mange barneleker, senger og madrasser og mye annet utstyr står igjen. I frisørsalongen hvor beboere klippet og stelte andre beboere står hårprodukter fremdeles ved speilet.

– Det kommer få asylsøkere til Norge nå, men flyktningene fortsetter å strømme mot Europa. Vi har inngått en avtale om at lokalene blir stående som et beredskapsmottak, sier Einarsson.

 Mange av asylsøkerne har fått godkjent sine søknader og har nå fast opphold i Stavanger.

– Det er ofte litt pussig å rusle i Pedersgata nå om dagen, sier Jostein Brun, miljøarbeider og dermed i tett kontakt med mange av beboerne.