Tore Haugvaldstad spilte hvert minutt av den famøse 1986-sesongen og måtte se 33 baller bak seg i løpet av 22 seriekamper. Viking hentet 14 nye før seriestart, slet med økonomien og vant ikke en kamp før i august. Foto: RA.

De ser store likheter med 1986

Torbjørn Svendsen og Tore Haugvaldstad var sentrale skikkelser da Viking forrige gang rykket ned. Likhetstrekkene mellom 1986 og 2017 er på mange måter påfallende. Nå frykter begge et lengre opphold borte fra toppdivisjonen.

Rogalandsavis

Følg RA Sporten på Facebook!

– Det var store utskiftninger, men også likhetstrekk med økonomiske problemer. Forskjellen var bare at de ikke kom opp i dagen før et par år etterpå, sier Tore Haugvaldstad.

– Det var krise hele veien i 1986. Som i år, oppsummerer Torbjørn Svendsen.

RAs tidligere sportsredaktør var en av få veteraner igjen på et lag som hadde fått tilført 14 nykommere i løpet av vintermånedene. Det stinket trøbbel, men også den gangen var det et resultat av det som hadde skjedd før.

LES OGSÅ: Wiggen frykter lengre tid på nivå to

Jappetid og forventninger

For nedturen begynte egentlig etter gullet i 1982. Skal en skjønne hvorfor det gikk galt må en kjenne historien fra årene før. I boken «Drømmen om de mørkeblå» beskrives det slik:

 «Høyre fikk selskap av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ved Kongens bord. I norske byer henter japper i trenchcoat og håndsydde sko lille Alexander og Victoria i barnehagen. Hos frisøren leste folk Kapital. På Nord-Jæren svulmet skattelistene. Og i Stavanger, som i Stavern og Stange, var det ny fotballsesong. Mange ventet mye av tittelforsvareren. Programerklæringen fra klubbhuset var at Viking skulle være i fremste rekke. Gå videre i europacupen. Ta medalje. Som en eller annen sa: Fotball er et morsomt spill, og Tyskland pleier å vinne til slutt. Det samme pleide å gjelde Viking. Men i 1983 begynte nedturen.»

Den sesongen forsvant tunge nøkkelspillere som Bjarne Berntsen, Trygve Johannessen og Rolf Bjørnsen. Kjell Schou-Andreassen ga seg som trener. Laget ble nummer seks i serien – noe som selvsagt var full krise i Stavanger på den tiden.

I 1984 gjorde pengene sitt inntog i Stavanger. Non-amatør-fotballen ble innført. Viking satset likevel på lovende ungdommer framfor etablerte toppspillere. Det fungerte for så vidt med cupgull og 2. plass i serien. Sesongen snudde voldsomt da Keith Blunt ble avløst av Svein Kvia som trener etter en grusom start.

Så startet nedturen for alvor. En svak 7. plass i 1985 sørget for å gi William Foulkes sparken. Sverre Andersen tok over.

Så kom nedrykket i 1986.

LES OGSÅ: – Vil gjerne stå opp for Viking

Vant ikke før i august

I den famøse 86-sesongen vant laget faktisk ikke i serien før i august. Bomkjøpene hadde vært mange de siste årene. Bryne var i ferd med å overta hegemoniet lokalt og traff både på spillere og støtteapparat.

Skjebnen ble beseglet allerede 7. september. 6-4-seier på hjemmebane over HamKam hjalp ikke. Det bar ned med Viking.

Styret mente på forhånd at stallen burde kunne hevde seg i toppen. Trener Svein Kvia hadde fått 14 nye spillere den sesongen. Tre av dem kom fra 5. divisjon. En fra fjerde. Fire fra tredje og to fra andredivisjon. I tillegg hentet klubben Petur Arnthorsson og Jon Erling Ragnarsson fra islandsk fotball. De ble kjøpt usett for 100.000 kroner stykket. Ragnarsson kom med anbefalinger fra SIFs islandske håndballtrener Helgi Ragnarsson og kom aldri på banen.

Sportslig leder Hans Edgar Paulsen trakk seg halvveis. Han ville ha inn Kjell Schou-Andreassen som redningsmann, men spillerne og styret strittet imot.

LES OGSÅ: Åpner for kunstgress-unntak på stadion

– Viking rykket ned og Gerhardsen døde

Rådene i krisen var mange og velmenende:

– Det er bare den haken ved det hele at det gjerne kommer 50 forskjellige råd i løpet av en dag, uttalte den gamle kapteinen Arild Ravndal.

Organisasjonen ble også beskrevet som «for veik» i boken «Drømmen om de Mørkeblå».

Den skildrer endeliktet på denne måten:

– «Viking rykket ned og Einar Gerhardsen døde. Carl I. Hagen vant lokalvalget. Flyterminalen på Sola ble byttet ut. Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan snakket sammen. Viking-tiden var over etter nitten strake toppserieår. Verden var ikke som før.»

For øvrig slet Viking enda tyngre i 1987. Laget satset lokalt og ungt under Svein Kvia – som ble sittende som trener. De var nære å rykke ned til gamle 3. divisjon før Benny Lennartsson kom inn og snudde nedtur til opprykk i 1988.

LES OGSÅ: «Ikke sitt ansvar bevisst»

– Det er verre nå

Tore Haugvaldstad var allerede en av veteranene i 1986. Keeperen spilte hvert et minutt av sesongen som sendte Viking ned i dyp krise.

– Det er veldig mange likhetstrekk, men også en klar skilnad i form av at tallene var mye mindre den gangen. Vi var amatører både på banen og i ledelsen.

Han ser store farer med det som nå skjer i Viking.

– Det er verre nå. Det er ikke mange år siden økonomien var ganske bra. Med fasit i hånd er pengene forvaltet feil. Som Leeds-fan ser jeg store paralleller mellom situasjonen i Viking og det som skjedde der tidlig på 2000-tallet.

– Frykter du at det blir flere år nede på klubben nå?

– Det kan fort skje. Det er ingen automatikk i at du blir et topplag i OBOS-ligaen. Skillet er ikke så stort som for noen år siden. Det ser du på at lag som Ranheim og Levanger kan hevde seg. Samtidig kan det være til Vikings fordel om de beholder de beste spillerne og utvikler egne lokale. Husk at det ikke ordnet seg for oss i 1987. Vi var nære ved å gå ned i 3. divisjon, sier Haugvaldstad.

LES OGSÅ: Varsler ytterligere oppsigelser i Viking

– Eksperimenterte hele vinteren

Torbjørn Svendsen minnes en 1986-sesong hvor det ble eksperimentert hele vinteren. Dermed fikk en ikke dratt veksler på de få etablerte som var igjen.

– Jeg mener åtte etablerte spillere ga seg etter 1985. Normalt hadde vi vært en stall på 18 mann. Nå var det kun ti etablerte igjen. Jeg mente da, og mener fortsatt, at hele våren var en uttaksprøve hvor det stadig ble eksperimentert.

Svendsen peker på det åpenbare. Gode spillere forsvant og ble ikke erstattet skikkelig. Akkurat som nå.

– Det kanskje største likhetstrekket med 1986 var at de som var igjen av de etablerte ikke var gode nok. Du må ha et nivå på trening hvor de nye blir dratt opp på nivået til de etablerte. Det skjedde ikke i 1986. Vi klarte ikke å sette standarden, sier han.

Den gangen var det uvanlig å kjøpe etablerte spillere. Det ble stort sett hentet lokalt. Svendsen peker på at Viking kunne holdt seg kunstig i live ved å kjøpe det året.

Han frykter også at dagens Viking vil få like store problemer med å håndtere et nedrykk som 1986-utgaven av klubben.

– Den enorme kulturelle, sosiale og mentale forskjellen som ligger i og rundt Viking, kontra lag som Sogndal og Sandefjord, blir et problem. Det er et enormt fall og steg ned. Å få snudd dette så fort som mulig kan bli en tøff jobb, sier Svendsen.

LES OGSÅ: Nå møter Viking de andre bunnlagene

Kjenner seg igjen fra -86

Tore Haugvaldstad peker på en klubb som ikke våknet i tide. Som i 1986.

– Vi trodde vi var for gode til å gå ned i starten. Det har du sett tendenser til nå også etter gode prestasjoner mot Odd og Brann. Men økonomien oppi det hele betyr nok mer nå enn den gangen. Kursen burde vært korrigert tidligere – av eierne gjennom en emisjon. Her var varsellampene på alt før sesongen. Stallen var svakere enn på lang tid. Det som nå kom halvveis i sesongen, med en haug leiesoldater inn, har blitt krampaktig, sier Haugvaldstad.

Denne gangen sitter han på tribunen og ser Vikings keepere slippe inn ball etter ball – i stedet for å gjøre det selv. Men følelsene er like.

– Jeg kjenner meg igjen fra 1986. Du tror og håper at det skal snu og klamrer deg til enkeltkamper. Men det gjør nok ikke det.

LES OGSÅ: Burchnall: – Dette var et dødsstøt