Nyheter

De selger sjøhester verden over

De er forsidestoff i britiske aviser, og fikk en time på BBC. Nå tar Hilde og Ylva Østby av i utlandet, fra Aserbajdsjan til Korea, via Tyskland og Storbritannia.

Bilde 1 av 5

– Veldig gledelig, og også veldig overraskende, at boka får så mye positiv oppmerksomhet. Vi har bare ønsket å spre kunnskap om hvordan hukommelsen fungerer, sier Ylva Østby til Dagsavisen.

– Ekstra hyggelig at den slår så godt an i det engelskspråklige markedet. Svigerfamilien min er britisk. Nesten alle mine store litterære sakprosaforbilder er engelskspråklige. Det var den måten vi prøvde å skrive boka på, veldig litterært. For det er sånn hukommelsen vår er. Vi husker sterke bilder og tydelige fortellinger, ikke tørre fakta. Så vi måtte skrive med følelsesmessig appell, sier Hilde Østby.

Boka de to søstrene har skrevet sammen heter «Å dykke etter sjøhester», og handler om hukommelse. Her hjemme kom den i forfjor. Siden er rettighetene solgt til 14 språkområder. Foruten land som Polen og Tyrkia, Aserbajdsjan og Korea, er prestisjemarkeder som Tyskland, og ikke minst Storbritannia, med på lista.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Engelsk oversettelse

På engelsk har boka fått tittelen «Adventures in Memory: The Science and Secrets of Remembering and Forgetting». Nå går den sin seiersgang i Canada og Storbritannia, med flere siders oppslag i aviser som The Times, The Guardian og The Mail. Østby-søstrene er intervjuet på BBC radio, og i flere andre radio- og TV-kanaler. I tillegg kommer scenesamtaler på litteraturfestivaler med hundrevis av publikummere.

– Det var veldig gøy i Canada, at folk i publikum hadde så mange avanserte spørsmål. Kanskje fordi mange av verdens fremste hukommelsesforskere er canadiske, og folkehelter i hjemlandet, sier Hilde.

Les også: – Småpenger fra KrF til kultur

Vanlig å glemme

Ellers er det noen spørsmål som går igjen i alle land.

– Det vanligste er «hvorfor glemmer jeg» og «hvis jeg glemmer, betyr det at jeg får Alzheimer», sier Hilde Østby.

– Vi kan selvsagt ikke stille diagnose på direkten. Frykter man at man faktisk er i ferd med å bli dement, må man diskutere det med legen sin, sier Ylva.

– Men alle får dårligere hukommelse med alderen, så veldig ofte er det ingenting galt. Den gode nyheten er at man med åra også får stadig bedre kontekster å hekte ny læring på. Man husker fordi man kan ting fra før, sier Hilde.

Skru av minnet

Hun er idéhistoriker og journalist, og forfatteren av romanen «Leksikon om lengsel». Ylva er nevropsykolog.

– Nevropsykologien er opptatt av nevrologiske sykdommer, av forholdet mellom hjernen og atferd, inkludert konsentrasjon, hukommelse og språk. Jeg har jobbet med barn med utviklingsforstyrrelser, med epilepsi, og forsket på hjerneutvikling og hukommelse. Det er vanskelig å se og måle hukommelse, siden det er en subjektiv opplevelse. Vi bruker standardiserte tester for å se hva en person klarer å gjenkalle. Minner er egentlig endringer i synapsene, altså overgangen mellom to nerveceller. Endringen gjør at strømmen mellom nervecellene går raskere. Varige endringer blir minner. I mus har man klart å isolere og skru av og på slike minnespor. Men i mennesker går ikke det. Minnene våre er levendegjort og kombinert på måter som gjør dem til mer enn summen av minnesporene. Den subjektive opplevelsen av å huske klarer vi ikke å måle, forklarer Ylva Østby.

Les også: «Sommerfugler»: Dadler ved reisens slutt

Hjernens historier

Der kommer idéhistorien og kunsten inn i bildet.

– Da vi begynte å skrive trodde jeg at Ylva og jeg drev med veldig forskjellige ting, og alltid har gjort det. At hun liksom drev med ordentlig, målbar vitenskap, mens jeg som er idéhistoriker drev med historier. Så skjønte jeg at hjernen er en historieforteller. At en del av mitt fagfelt begynner der hennes slutter. Et episodisk minne, et som spiller seg ut for ditt indre blikk, er ingen teoretisk skikkelse, men knytta til objektene. Det er levende og taktilt, knytta til en spesiell hendelse i livet ditt. Forfatteren Marcel Prousts beskrivelse av hvordan et minne stiger fram er dermed like relevant for å forstå hva hukommelse er som resultatene av en nevropsykologisk test. Fagfeltene utfyller hverandre. «Å dykke etter sjøhester» er vårt forsøk på å vise akkurat det, sier Hilde Østby.

Les også: Kulturministeren føler seg som en budsjettvinner

Mer fra Dagsavisen