Hva er viktigere enn å gi våre barn muligheten til å få utviklet sine ferdigheter, skriver nestleder i Stavanger Høyre, Terje Eide. Foto: Inga Inglingstad

Data i skolen: «Er ikke ungene nok på skjerm?»

KRONIKK: En endring med gjennomgripende positive konsekvenser for våre barn.|

Rogalandsavis

Tekst: Terje Eide, medlem av kommunalstyret for oppvekst og nestleder i Stavanger Høyre

I mange kommuner rulles det nå ut datamaskiner til alle elevene. Dette er starten på en endring, med gjennomgripende positive konsekvenser for våre barn. Prosessen blir ikke nødvendigvis smertefri, men oppsidene er store.

Når vi skal forstå hvilke muligheter som skapes for barna våre må vi se forbi selve datamaskinene. De er kun inngangsbilletten. Hva handler mer teknologi i skolen egentlig om?

** Det handler om at Else som har store dyslektiske vansker, og tidligere satt på et eget rom med sin egen lærer, nå endelig kan sitte med vennene i klassen. Fordi en datamaskin og programvare til noen tusenlapper gjør det mulig

** Det handler om at Ali som har at spesielt talent for matematikk, får tilgang til programvare som gir utfordringer på riktig nivå. Slik får han utviklet hele sitt talent, uten å kjede seg og bli et uromoment i klassen

** Det handler om at Jostein kan får mormor og farfar sine kommentarer på leksene rett i Google dokumentet

** Det handler om at Vidar, Øyvind, Jonah og Susanne lærer seg digital samhandling som er en ferdighet de vil trenge mye av i arbeidslivet

** Det handler om at hele ungdomskull vil få ferdigheter i å manøvrere i et kunnskapsunivers verden aldri har sett maken til, og som vil gjøre dem i stand til å forstå verdien av livslang læring

** Det handler om at guttene blir møtt med verktøy de opplever som motiverende og som fører til at de etter hvert kan komme opp på jentene sitt nivå

** Det handler om at metoden «omvendt undervisning» gjør at alle elever klarer å gjøre hjemmearbeidet sitt. I motsetning til tradisjonell undervisning hvor elevene sendes hjem med oppgaver som ofte er for vanskelige 

** Det handler om at den tradisjonelle prøven og eksamenen slik vi kjenner dem blir historie. Etter hvert kan enhver aktivitet føre til kontinuerlig vurdering, på mikronivå. Dette øker sjansen for at alle lykkes utfra egne forutsetninger

** Det kan handle om at UiS får et globalt marked. De har allerede utviklet kurspakker for sykepleierutdannelse som brukes av spanske sykepleierstudenter

** Det handler om at lærer Paulsen omsider får frigjort tid til å være en enda bedre lærer. Fordi han vet bedre hvem som trenger hva, mens det meste av retting og rapportering er ivaretatt av gode verktøy

Listen kunne vært gjort mye lenger dersom vi i tillegg hadde lagt på effektene som skapes for skoleeier og skoleledelsen. Er vi her nå? Nei, men det er hit vi skal. 

Jeg har fulgt utviklingen innenfor læringsteknologi tett i 6-7 år. Pedagogisk bruk av teknologi som verktøy for gode lærere vil skape gjennomgripende positive effekter, for måten den enkelte elev får tatt ut sitt potensiale for læring. Det er derfor avgjørende at vi som politikere skaper gode rammer. 

Det er fortsatt lærerne som skal vite hvilke pedagogiske metode som virker best. Læreren skal selvfølgelig også styre doseringen av teknologi og vite når det er bedre å forklare fotosyntese med en tur i skogen enn en halvtime på Youtube. Det er fortsatt sånn at læring skjer på mange ulike måter for ulike elever og det er en læreroppgave å vite hva som gir best effekt. 

Vi må sørge for at vi gir rammebetingelser og opplæring slik at vi spiller lærerne gode. Vi som foreldre og politikere må ha is i magen når det gjelder hvor lang tid det vil ta før vi kan hente ut effektene. Forandring er krevende. Det skal vi ha respekt for.  

En nøkkelfaktor for å lykkes blir god endringsledelse. Skoleledere vil få en helt avgjørende rolle for å veilede og motivere sine lærerkollegaer. Her handler det også om at vi som politikere må være lydhøre for ledernes behov. Samtidig må lærerskolene ta innover seg at vi må utdanne lærere for det moderne klasserommet.  

Hvis vi tar et steg tilbake og observerer det som skjer i undervisningssektoren både nasjonalt og internasjonalt er det sterke krefter i spill nå.  Dette er Gutenberg 3.0. Maktforhold endres og verdikjeder rystes når cellulose ikke lenger blir hoved distribusjonsformen for kunnskap. Leser man historien, ser man at «fyrstenes» meningsmonopol og kontroll i Europa ble utfordret og omveltet som følge av at informasjon, meninger og nyheter enkelt kunne distribueres til befolkning utenfor maktapparatets kontroll. Og som vi vet kom det revolusjoner i kjølvannet av dette.  

Follow the money. Hvem bremser og er tjent med at det selges klassesett med bøker?

Og hva med deg selv? Du som leser dette. Hvilke muligheter skapes for å videreutvikle dine ferdigheter. Du tenker vel ikke på deg selv som ferdig utdannet? Arbeidsgivere vil se etter ansatte som er utviklingsorienterte og tar ansvar for egen læring. Mulighetene som allerede finnes er formidable. 

Hvilke arbeidsgivere vil betale 300.000 for å gi en mastergrad til en ansatt når de kan kjøpe skreddersydde pakker direkte fra de beste universitetene i verden. Her er det flere undervisningsinstitusjoner som bør gå en runde på forretningsmodellene sine. 

Det som nå skjer er at den enkelte kommune går i gang på egen kjøl. Jeg mener det ligger åpenbare muligheter i å søke modeller for samarbeid omkring deling av erfaringer og dokumentere effekter. 

Utdanning er en av fem satsingsområder i SmartBy-strategien til Stavanger. Det er veldig bra. Hva kan vel være viktigere enn å gi våre barn muligheten til å få utviklet sine ferdigheter. Lykkes vi med det har jeg god tro på at vi også vi ri av fremtidige omstillingskriser når de kommer. 

I høst la regjeringen frem sin nye digitale strategi for grunnskolen og videregående. Høyre vil fortsatt være en drivkraft for at Stavanger og Norge skal utvikle en enda bedre skole.