Nyheter

Da hatet vant i Europa

Hatet som bygde seg opp i mellomkrigstiden kulminerte i Holocaust og dødsleirer. Søndag minnes verden de som ble ofre for dette hatet.

– Den internasjonale Holocaustdagen er en viktig dag å markere. Antisemittismen var et bærende element i nazismen og Hitlers propaganda, som kulminerte i Holocaust og dødsleirene. Det var mange grunner til at Hitler kom til makten i 1933, men den hatefulle retorikken var utvilsomt en del av det, sier historiker og forfatter Mads Drange, som kommer med en ny bok der han ser nærmere på mellomkrigstiden og den hatefulle retorikken i Europa.

Saken fortsetter under bildet. 

Mads Drange er historiestipendiat ved UiO og forfatter. FOTO: PAX

Mads Drange er historiestipendiat ved UiO og forfatter. Foto: Pax

Frigjøring av fanger

Holocaustdagen markeres over hele verden søndag, og er til minne om nazistenes folkemord. 27. januar 1945 ble de gjenlevende konsentrasjonsleirfangen i Auschwitz-Birkenau frigjort av sovjetiske styrker, som de første. Siden fulgte frigjøringen av Buchenwald, Bergen-Belsen og resten av dødsleirene i Europa.

Les også: Enorm interesse for historieskriving etter Michelet-bok (+)

«Lügenpresse»

I historiker Mads Dranges nye bok «Hatet som vant» forsøker han se nærmere på historien om tida mellom 1919 og 1939, på hendelsene, de totalitære ideologiene og det hatet som vokste fram i Europa og som altså endte i dødsleirene. Han skriver om et Europa på 30-tallet der totalitære ideologier, antisemittisme, hat mot minoriteter, forakt for eliten og konspirasjonsteorier vant fram, og der Hitler omtalte mediene som «lügenpresse». Man skulle ikke stole på det journalister skrev.

– I dag er det politikere som kaller det «fake news», og likheten består i at i en tid der sannhet og fakta relativiseres, gir det grobunn for hat og konspirasjonsteorier, sier Drange.

– Verden den gang sto dessuten overfor totalitære ideologier man ikke hadde sett maken til før, som kommunismen, fascismen og nazismen. Særlig i nazismen sto ideen om indre og ytre fiender sterkt, og Hitlers konspirasjonsteorier om at jødene sto bak alt som hadde gått galt i Tyskland vant fram langt utover de ekstreme nazistenes rekker. Jødene ble gjenstand for et hat som ble fatalt, sier Drange.

– Mens 1. verdenskrig langt på vei handlet om stormaktsrivalisering og realpolitiske interesser, var 2. verdenskrig for en stor del et resultat av nazismen og fascismens frammarsj, to totalitære ideologier. Det er imidlertid viktig å huske på at antisemittisme og rasisme var utbredt blant vanlige folk, ikke bare hos nazistene, og også i Norge. Denne folkelige utbredelsen var med på å skape grobunn for hat og ekstremisme.

Les også: Museumsdirektør: – Det var antisemittisme også i hjemmefronten (+)

Utfordrer fortelling

Men ifølge Drange vokste alt dette for alvor fram etter det store børskrakket i 1929, i møtet med krisen og de økonomiske konsekvensene av den.

– I boka mi forsøker jeg å utfordre og nyansere fortellingen om mellomkrigstiden. Tradisjonelt blir denne tida framstilt som en slags ubønnhørlig, forutbestemt vei til elendigheten, fra en krig til den neste, mener Drange.

– Perioden har gjerne fortonet seg som en eneste nedadgående spiral, fra fredsavtalen etter 1. verdenskrig i Versailles i 1919, til 2. verdenskrig som en konsekvens av den første. Det var som om det gikk en direkte linje rett fra Paris og til gasskamrene i Polen og Tyskland. Men for folk i 1920-årene var en ny verdenskrig like fjern som det er for oss i dag. Så gikk det 10 år, og så var en ny verdenskrig i gang, sier Drange.

Les også reportasjen om Rosa Luxembourg: «Han løftet geværkolben. Smelte den inn i hodet hennes. Så kom skuddet.»

Skremmende

Det er nettopp dette som Drange syns virker skremmende: Hvor fort det snudde. Hvor utenkelig det tilsynelatende var med en ny krig de første årene etter 1. verdenskrig, og hvilken framtidsoptimisme og samarbeidsånd som faktisk hersket i Europa da.

– 1920-tallet brakte med seg liberale demokratiske verdier, nye demokratiske stater og framveksten av organisasjoner som Folkeforbundet, ILO og den internasjonale domstolen i Haag. Vi fikk en ny verdensorden, hvor disse organisasjonene og de verdiene de representerte sto sterkt, sier Drange.

– Forholdet mellom de tidligere stridende partene under 1. verdenskrig var i ferd med å bli normalisert. Folkeforbundet fikk til ganske mye bra, noe som i dag er glemt, mener Drange, som presiserer at han som andre historikere er forsiktig med å si at historie kan gjenta seg.

– Premissene endrer seg, men mekanismene kan være de samme. En lærdom kan være at konspirasjonsteorier, enten de handler om Eurabia eller jødisk verdensherredømme, kan være politisk farlige.

Holocaustdagen 

* I november 2005 vedtok FNs sikkerhetsråd at 27. januar skal markeres som den Den internasjonale Holocaustdagen over hele verden.

* Dette er til minne om naziregimets folkemord på nærmere 15 millioner mennesker under 2. verdenskrig. Av dem var seks millioner jøder.

* Datoen er valgt fordi 27. januar 1945 var dagen da fangene i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble frigjort.

* I Norge er det HL-senteret som har ansvar for å markere dagen hvert år. Det skjer i morgen på Akershuskaia.

Mer fra Dagsavisen