Craig Silvermans råd til norske nettbrukere: – Ta det helt med ro

Du blir forsøkt lurt i alle ledd, sier Craig Silverman. Fra falske nyheter, til politisk manipulering, uekte restaurantanmeldelser og falsk reklame for produkter som ikke finnes. Silverman har flere råd til norske nettbrukere. Det viktigste:

– Vær tålmodig. Det haster aldri å dele en sak. Det haster aldri å kjøpe et produkt. Ta det helt med ro, tenk deg om, pust med magen og vent litt, sier Silverman.

Til daglig jobber han som Media Editor i Buzzfeed News, der han graver seg ned i internetts mørke sider. Mange anser ham som en av verdens ledende eksperter på verifikasjon av fakta og avsløring av falske nyheter.

Les også: Venstre vil gjøre det lettere å saksøke journalister og redaktører (+)

– Alle har ansvar

I et informasjonssystem fullt av desinformasjon, er det lurt å stoppe opp litt. Merker du at du blir skikkelig irritert og bare må dele en sak? Eller blir du veldig glad eller triumferende? Vent litt før du trykker «like» eller deler en artikkel. Les i det minste saken før du hisser deg opp over overskriften. Ta et søk på nettsiden. Kjenner du den? Har andre skrevet om samme sak?

Det er så mye desinformasjon ute og går, at hver og en av oss har et ansvar for å gjøre vårt, sier Craig Silverman til Dagsavisen.

– Hele vårt digitale økosystem, fra informasjon til reklame til produkter, blir manipulert og forfalsket. Vi er nødt til å lære å navigere dette, det blir en sivil plikt å være på vakt. Vi kan ikke stole på at selskaper eller myndigheter gjør dette for oss, sier Craig Silverman.

Silverman var nylig i Oslo for å gi norske journalister og redaktører konkrete tips til hvordan mediene skal unngå å gå på limpinnen. Men like viktig er det å ha et våkent publikum, sier Silverman.

Det er stort ansvar for den individuelle bruker å stanse desinformasjon?

– Ja. Men vi kommer ikke unna det.

På nettstedet Amazon kan selskaper kjøpe falske gode anmeldelser. Falske reklamer lurer forbrukere til å betale for produkter som ikke eksisterer. Og falske nyhetsartikler lurer lesere til å tro at for eksempel Pave Frans støtter Donald Trump eller at Hillary Clinton leder en barnepornoring i en kjeller i et pizzasted. Sistnevnte ble kjent som Pizzagate, og endte med at en mann dukket opp på pizzarestauranten Comet Ping Pong i Washington DC og skjøt fire skudd. Konspirasjonsteorien lever fortsatt i beste velgående på flere nettsteder. Da Dagsavisen besøkte restauranten i november 2018, fikk de fortsatt trusler av mennesker som trodde det foregikk grusomme ting i kjelleren, som for øvrig ikke eksisterer. Restauranten har ikke kjeller.

Til tross for mye delta konspirasjoner og falske nyheter, kan vi ikke gi desinformasjon skylden for verken Brexit eller Donald Trump, understreker Silverman.

– Det var absolutt ikke falske nyheter som ga Donald Trump seieren. Det var en kombinasjon av veldig mange faktorer. Men falske nyheter var nok en av dem, sier Silverman i dag, som mener den amerikanske presidentvalgkampen var preget av et «ekstremt forurenset informasjonsmiljø».

Han tror særlig det amerikanske samfunnet, der tilliten til institusjoner er lav, er mer utsatt for at mange tror på og deler falske nyheter.

Les også: – Vi oversvømmes av desinformasjon, både fra Trump og fra Twitter (+)

Må bli vant til det

At folk blir lurt er ikke noe nytt. Men farten en løgn kan spres med og antall mennesker den kan nå, er noe helt nytt, påpeker Silverman. Han mener verden aldri har sett maken til noe som Facebook, selskapet som knytter 2,7 milliarder mennesker sammen, og som har vært gjenstand for utallige påvirkningskampanjer fra både politiske og kommersielle aktører. Grunnlegger Mark Zuckerberg har fått omfattende kritikk de siste par årene, og lover til stadighet bot og bedring. Silverman er ikke så streng med ham.

– Facebook forsøker. De har satt i gang en rekke initiativer for å bli bedre, og det er helt klart ikke nok. Men dette er også noe som blir til mens vi går. Dette utvikler seg hele tida – vi kommer aldri til å kunne stanse desinformasjon helt, sier Silverman.

Les også: Russland trapper opp «fake news»-krigen (+)

Påvirkning utenfra

Han tror heller vi bare må bli vant til å bli eksponert for løgn og desinformasjon – og at vi derfor er helt nødt til å bli bedre på kildekritikk og enkle grep som å sjekke om når og hvor et bilde er tatt. Det er særlig visuell desinformasjon som spres, det visuelle er mektig og vi reagerer raskt og instinktivt, sier Silverman.

– Hvis alle hadde lært seg å sjekke hvor bilder kommer fra, ville verden vært et bedre sted, ler han. Silverman tror også myndighetene må bli bedre i møte med koordinerte påvirkningskampanjer.

– Når det gjelder nasjonal sikkerhet og cyber, må vi bare belage oss på at påvirkningskampanjer kommer til å bli en del av konfliktbildet. Det må alle nasjonalstater forberede seg på, sier canadieren.

Heller ikke «små» språk som det norske er utenfor fare.

– Det er så stor konkurranse i det engelske markedet at flere flytter til mindre språk. Jeg har hørt det også finnes norsktalende produsenter av falske nyheter, så det er bare å holde øyne og ører åpne, sier Silverman.