Nyheter

Corbyns plan møter motstand

De vil det samme, men strides om hvordan: Politikerne som vil hindre statsminister Boris Johnsons «no deal»-brexit er splittet.

Kan motstanderne av at Storbritannia krasjer rett ut av EU uten en avtale klare å hindre at det faktisk skjer 31. oktober? Det er det store spørsmålet før høsten i britisk politikk.

Labour-leder Jeremy Corbyn har nå lagt fram sin plan for å hindre statsminister Boris Johnson i å gjennomføre en brexit uten en avtale. Men han møter motstand selv blant andre politikere som også ønsker å stanse «no deal». Årsak: Jeremy Corbyn selv.

Les også: Han var hjernen bak brexit-seier: Nå skal han fullføre jobben som Boris Johnsons høyre hånd

Mistillit

Jeremy Corbyn har skrevet brev til de andre partilederne og enkelte konservative «brexit-opprørere», der han legger fram sin plan for å hindre en «no deal»-brexit, altså at Storbritannia går ut av EU uten å ha en utmeldingsavtale med unionen som regulerer utgangen og de videre relasjoner.

Essensen i Jeremy Corbyns plan er dette:

*Corbyn vil stille mistillitsforslag mot statsminister Boris Johnsons regjering, og ber opposisjonen og konservative opprørere støtte ham i å danne en overgangsregjering.

*Om han blir statsminister i en slik svært tidsbegrenset overgangsregjering vil han utsette brexit kortvarig for å gi tid til å holde et nyvalg.

*Corbyn vil foran et slikt nyvalg drive kampanje for å holde en ny folkeavstemning, der det å bli i EU er et alternativ.

Splittende

Men selv om flertallet i Underhuset ønsker å stanse en brexit uten en avtale, er det ingen klarhet i hvordan det skal skje. Corbyn møter nemlig blandede reaksjoner, og til dels direkte motstand, mot sin plan.

Årsaken er at mange politikere fra andre partier ikke ønsker å stille seg bak ham som leder av en overgangsregjering, men heller vil ha en mer nøytral person i rollen.

Jeremy Corbyn er omstridt selv i sitt eget parti, og enda mer omstridt hos andre. Liberaldemokratenes leder Jo Swinson har avvist forslaget fullstendig og kalt det «nonsens». Det skotske nasjonalistpartiet har sagt seg villig til å diskutere saken.

IMOT: Nyvalg leder av Liberaldemokratene, Jo Swinson, vil absolutt ikke ha brexit. Men hun vil ikke støtte Corbyn som overgangsstatsminister. FOTO: NTB SCANPIX

Jo Swinson, nyvalgt leder av Liberaldemokratene. Foto: NTB scanpix

Sarah Wollaston, tidligere konservativ politiker som er imot brexit og som onsdag meldte overgang til Liberaldemokratene, understreker at det er Jeremy Corbyn som er problematisk.

– Det er mange personer selv på hans egen side som har store problemer med ham. Jeg syns det må være mye bedre at ingen av partilederne leder dette. Vi trenger en figur som har tillit over hele huset, som er nøytral, sier hun til Sky News.

– Det må gjerne være en fra Labour, men en som er mindre splittende og som virkelig kan ha flertallet bak seg, sier hun.

Labour sier på sin side at som leder av det største opposisjonspartiet er Corbyn den naturlige overgangslederen dersom en slik situasjon oppstår, og at det vil være svært tidsbegrenset.

Enkelte konservative politikere er så sterkt imot en «no deal»-brexit at de kan være villige til å stemme ned sin egen regjering i et mistillitsforslag. Å stille seg bak Corbyn som overgangsleder sitter derimot sannsynligvis for langt inne for dem.

Enkelte mener dessuten Corbyn bør endre rekkefølgen, og at det først og fremst bør holdes en folkeavstemning.

Kort tid

Statsminister Boris Johnson sier han vil forsøke å forbedre utmeldingsavtalen med EU som forgjengeren Theresa May forhandlet fram. Men Johnson og EU står så langt fra hverandre at få tror dette kan lykkes. Dermed går det trolig i retning en «no deal» om Johnson får det som han vil, siden han har sagt at landet skal ut av EU 31. oktober uansett.

Opposisjonen har kort tid på seg for å hindre at Boris Johnson kan gjennomføre en «no deal»-brexit. For øyeblikket har parlamentet sommerferie, og møtes ikke før 3. september. Da er det bare åtte uker igjen til brexit.

BESTEMT: Statsminister Boris Johnson sier landet skal ut av EU uansett 31. oktober. FOTO: NTB SCANPIX

Statsminister Boris Johnson sier landet skal ut av EU 31. oktober, med avtale eller ikke. Foto: NTB scanpix

Mulighetene

Spørsmålet er om, og eventuelt hvordan, parlamentet kan stanse en «no deal», som flertallet er imot.

Underhuset har to mulige veier til å hindre «no deal»-brexit: å ta kontroll over parlamentets agenda eller bli kvitt regjeringen. Ingen av delene kan garantere at en «no deal» stanses, men det kan skje, skriver BBC i en gjennomgang.

De to rutene er:

Lovvedtak: Underhuset kan forsøke å ta kontroll over agendaen i parlamentet og vedta en lov som stanser en brexit uten avtale. Problemet er at det er regjeringen som styrer agendaen og tidsplanen til Underhuset. Dette kan omgås ved at speakeren i Underhuset tillater ekstraordinær debatt om et tema. Selv om Underhuset vedtar en ny lov, kan regjeringen la være å følge den, men dette vil være svært kontroversielt.

Felle regjeringen: Dette er altså hva Jeremy Corbyn vil forsøke å gjøre, og det kan skje umiddelbart etter at Underhuset har kommet sammen igjen i begynnelsen av september. Johnsons regjering har nå kun et flertall med én persons overvekt, så Johnson sitter utrygt. Dersom flertallet stemmer regjeringen ned, har Underhuset 14 dager på seg til å prøve å danne en regjering som har flertall. Om man ikke klarer det, vil det bli nyvalg innen fem uker. En midlertidig tverrpolitisk overgangsregjering er også en mulighet.

Les også: Slik kan Boris Johnsons brexit rive opp Storbritannia

Ber om valg?

Spørsmålet er hvor langt de som er imot en no deal er villig til å gå for å stanse det: Hvis ikke Jeremy Corbyn får støtte til en overgangsregjering ledet av ham selv, vil han støtte en annen? Og dersom Jeremy Corbyn ikke vil tre til side, vil de som er imot ham, men ikke ønsker en «no deal», likevel godta Corbyn som overgangsleder?

Det er også mulig at et nytt valg vil bli initiert av Boris Johnson selv i løpet av høsten, ved at han ber parlamentet støtte dette.

Les også: Den interne Labour-kampen: - Om Corbyn ikke snur, er vi ute av makten i minst et tiår

Mer fra Dagsavisen