Geoparken på Kjeringholmen synger på ett av sine absolutt siste vers. Havneparken bestående av blåser og ymse offshore-utstyr som er omskapt til lek, er et yndet sted å stikke innom for familier og barn på bytur. Dessverre er Geoparken også blitt et yndet sted for utøvelse av hærverk og grafitti. I mars i fjor ble en rekke blåser ødelagt, og nå er vedlikeholdet av parken blitt for tyngende for Stavanger kommunes parkavdeling. Mellom 100.000 og 200.000 i kroner reparasjoner og arbeidstimer for den populære Geoparken er drøye årlige utgifter som går ut over andre lekeplasser i kommunen.
Arkitektfirmaet Helen & Hard og Norsk Oljemuseum hadde Geoparken som sitt bidrag til kulturhovedstadsåret 2008, og den midlertidige installasjonen har bokstavlig talt levd ti år på overtid. Ved siden av å være en forlengelse av Oljemuseet og en måte å få barn til å forstå Stavangers viktigste næring, framstår Geoparken som en byutvikler av rang. Stavanger sentrum er ganske så menneskevennlig for voksne personer, men har Geoparkens oransje blåser og digre oljerør som ett av få tilbud til barn og yngre ungdommer. Å sørge for at unge mennesker også får en tilknytning til Stavanger sentrums gater og plasser, er viktig byutvikling. Et anlegg som både er mer robust enn dagens midlertidige og nedmalte installasjoner, bør spikres høyt opp på de politiske agendaene.
Den nye sentrumsplanen er styrende for Geoparkens skjebne og ideene om vitenpark på Kjeringholmen. Sentrumsplanen skal opp i bystyret 11. februar, og forhåpentligvis kan det være mulig å få til et spleiselag mellom kommunen, Norsk Oljemuseum og energiselskapene for å gi byen som ønsker å være energihovedstad en vitenpark. Grunnleggende kunnskaper om energi, klima, miljø, teknologi og miljø er forsiktig uttrykt viktige tema i tiden, og en park med lek og læring ved siden av Oljemuseet vil også være en attraksjon for Stavanger.